Flere designere vinner Gullblyanten

Dette er et spennende nytt pust til Gullblyanten, og flott at det er en ren designjury. Det virker også som en mer spennende sammensetting av juryene enn på lenge, ikke så mange gamle travere som meg selv som dominerer overalt. Det er på tide. Men apropos gamle jurytravere så har man jo gjort seg opp noen tanker under årenes løp. En av dem - ingen rocket science - er at det er svært krevende å være jurymedlem, og at man må holde tunga rett i munnen. Man skal - i prinsippet - være fullstendig upartisk, man skal overhodet ikke ta hensyn til hvem som har laget jobben, hvilket byrå, om det kommer fra Oslo eller Bergen, er stort eller lite, hot or not. Man skal bare stemme etter sin personlige overbevisning - ut i fra hvordan man tolker Gullblyantens regelverk. Og tolker, det gjør man vitterlig, og enkelte ganger har man dånet av forbauselse over hva som teller for at jurymedlemmer skal gi - eller ikke gi sin stemme. Dette bringer meg til det som egentlig er poenget, og det er at printkampanjer skal konkurrere mot enkeltarbeid - i samme kategori. Forandring er fint, og dette har vært diskutert i mange år, men det krever enormt av juryleder og juryen for å sikre at de rette tingene skjer i de kategoriene hvor serier konkurrerer mot enkeltarbeider om de samme prisene. Jada, det er det samme i Cannes og andre store konkurranser, men det er en vesentlig forskjell, og det er at i Cannes, f. eks. så er det opp til juryen og slå sammen en serie filmer til en kampanje - og så belønne kampanjen. Man må sende inn som enkletarbeider. Ikke kom her og si at ikke en serie annonser eller filmer på fem ulike motiver virker mer storslått en én bra annonse. Faren er absolutt til stede for at glitrende enkeltarbeid kan lide i forhold til en kanskje ikke fullt så glitrende kampanje. Her kan det bli noen heftige diskusjoner i juryene, og man må rett og slett bare holde hodet kaldt. Denne ordningen betyr også at samme jobb kan stjele stemmer fra hverandre under juryeringen. Min favoritt printkampanje så langt i år er Obos (ja, igjen...), som etter min mening fortjener å nå høyt både som kampanje og enkeltarbeid. Men hvordan fungerer hodene våre egentlig? Der er Obos-kampanjen som er sendt inn som serie, og der er de samme Obos-annonsene, men sendt inn som enkeltarbeider. Og så er man i gang. Jeg hilser fornyelse av juryering og konkurranse velkommen, men det skal bli interessant og se hvordan juryene takler både enkeltarbeider og serier i samme kategori, som skal konkurrere mot hverandre.

Det er en klar forbedring av reglene at man tar serier ut av kampanje, og setter dem opp mot enkeltarbeider i samme kategori. Og såvidt jeg forstår, skal det ikke være mulig å sende inn samme annonse som enkeltarbeid og som en del av serie: "En serie/kampanje kan ikke splittes opp og sendes inn både som enkeltarbeider og som en serie/kampanje i samme kategori."

Skriv her

Det må jo være en forutsetning at man ikke kan sende inn både serie og enkeltarbeide, hvis ikke blir det helt kaos. Jeg er helt for at den juryen som er upekt til å dømme enkeltarbeider også kan vurdere serier - det er jo tross alt den respektive jury sin ekspertise den helgen. Jeg har ikke lest juryinstruksen, men håper en jury har makt til å fjerne en svakt element i en serie, så man sitter igjen med det beste stykke arbeid. La oss si noen har sendt inn fire jobber, hvor av tre er utpreget sterke, men det fjerde er et svakt element. Skal da de tre som ligger som en passe god nummer to vinne, bare fordi man var flinkere i innsendelsen? Personlig mener jeg at vi alle er tjent med at det er fjorårets flotteste jobber som preger Gullblyantboka - dette er vårt kollektive stolte produkt – at vi ikke straffer noen som ikke har sendt inn riktig. Vi vet jo alle hvor vanskelig det er når man står der med sine fire print, å se hvilket barn som er svakest, samt prøve å se for seg diskusjonen i et rom man er milevis unna. Så man tar en sjanse da, og slenger med den fjerde, bare for å høre i sladderuka som følger juryering at man gjorde en feil og ikke nådde helt opp. Man blir altså straffet for innsendelsen man gjorde, ikke jobben. Det har vi lite tjent med.

da har jeg fjernet kladden.

Men hvis ikke jeg har lest reglene helt feil, så er nettopp meningen at man kan også sende inn så mange motiver man vil av en serie som et enkeltarbeid! Og så skal de konkurrere i samme kategori!!!(Og jeg pleier svært sjeldent å bruke utropstegn) Og ja: Vær så snill og si at jeg har lest feil.

OK. Jeg leste feil. Puh! Jeg tar tilbake det meste. Men opprettholder at juryen må holde tungen ordentlig rett i munnen, da en serie/kampanje med filmer, radiospotter/utendørs/print virker mer imponerende i all sin prakt enn et enkeltarbeid.

Og jeg er helt enig med Tore. Som i de fleste internasjonale konkurranser så bør Gullblyantjuryen kunne fjerne et element eller to for å sitte igjen med aller beste resultatet.

Hehe, utropstegn forebeholdes tenåringsjenter og engasjerte kreatører. Det er en spennende debatt det med at juryen sin jobb er å finne frem til det beste stykke arbeid som bransjen har produsert, en bransje man er del av og ergo ønsker å vinne frem i. Jeg har dessverre ikke fått juryert de siste årene i Gullblyanten, men følte at vi var kommet langt når det gjaldt å legge fra seg byrået sitt før man tredde inn som jurymedlem. Hvis man faktisk kan gjøre grep for å sitte igjen med de beste jobbene ved å fjerne et svakt element, så er vi godt på vei til målet om en bransje som løfter hverandre, fremfor å sitte på sin egen tue. Det gjør i hvert fall meg glad.

Grafisk Design i fire kategorier. For meg peker dette ut en ny retning som jeg synes KF som forening må stå for hele veien. Inn med illustratører, fotografer, flashprogrammerere, 3D artister, regissører etc. Hvorfor bare grafisk design? Hvis Grafisk Design som kategori skal følge formålsparagrafen og inspirere den enkelte utøver til kreativitet, skal ikke da alle våre kreative utrykk være inkludert? Dette er D&AD retningen, og hvis KF får samlet Norge, så tar jeg hatten av.
MEN, det stiller nye krav til selve utdelingen. Skal alle være inkludert må alle få kastet litt glans på seg. Ergo det må settes av mye mer tid til selve utdelingen. Og involverer vi flere bransjer, bør man dra nytte av denne kunnskapen og ha en dag med seminarer, utdeling og fest tilslutt. La det være en hel dag, alá MMM eller Gulltaggen. Sett formålsparagrafen i fokus, la hele Gullblyanten bli en stor inspirasjon - la den samle oss alle, og gi heder og ære til alle grener av bransjen.
Det blir feil å bare ta for seg Grafisk Design, når det finnes så mange andre utøvere av faget vårt.

Kort melding fra sidelinja der. Tore har mer enn rett. Det er ganske pinlig for Kreativt Forum at NORDMA og INMA har mer spennende faglig innhold på dagene sine enn Kreativt Forum. Dersom man ønsker å lede, må man være villig til å lede.

Hiver inn et spørsmål her som første års deltagende designer. Det er helt på siden av emnet men: Får man beskjed på forhånd hvis man har vunnet slik som er tilfellet med Merket for god design eller er dette som Visuelt hvor man ikke vet noe før utdelingen? Spør bare på grunn av at det er en ganske stor kostnad for oss tilreisende som må vurderes nøye.

Mange viktige og bra tanker her. Jeg er enig i at KF m. Gullblyanten kan og bør bli den samlende foreningen med den mest prestisjefylte konkurransen for flere fagdisipliner. Men det er viktig at hver nye disiplin finner en relevant og motiverende form i konkurransen før vi går for bredt. Nå er jeg interessert i å høre hvordan designerne opplevde årets konkurranse og premiering. Fortsett å komme med innspill og ideer. Vi er på gang!