Setter krav til barns digitale rettigheter

Arbeid av Trigger Oslo

I forkant av årets Stortingsvalg gikk IT-selskapet Atea sammen med en rekke samarbeidspartnere for å lansere Barns Digitale Rettigheter.

Hensikten med «Barns digitale rettigheter» er å sørge for at hvert enkelt barn i den norske skolen skal få de samme forutsetningene for bruk av digitale verktøy.

– Fraværet av «fremtidens digitale skole» i skoleløftene fra Norges to største partier er sjokkerende og gir all grunn til bekymring. I tillegg gir våre egne tall grunn til bekymring. Én av to elever i barneskolen bruker datamaskin eller nettbrett i undervisningen én til to ganger i uken. Kun tre av 10 (28 prosent) sier de bruker det hver dag, sier kommunikasjonsdirektør i Atea, Nils Ola Bark.

Rettighetene er utviklet i et samarbeid mellom Atea, IKT Norge, Oslo Edtech Cluster og Norway Makers. Flere skolebarn og lærere, blant annet fra Teglverket skole i Oslo, har også vært med på utviklingen av rettighetene. Det samme har forretningspartnere av Atea som Apple, Microsoft og HP. 

Se filmen med intervju med barna fra workshopen her: 


Åtte rettigheter
Det er totalt utarbeidet åtte rettigheter, alle med hver sin hensikt om å ruste elevene best mulig for det kommende studie- og arbeidslivet.

– Formålet med rettighetene er å sikre at barna våre har det riktige utgangspunktet for å møte en digital fremtid. Dette må skje gjennom et felles løft, der både politikere, bevilgende myndigheter, virksomheter i offentlig og privat sektor og organisasjoner bidrar, sier markedsdirektør i Atea, Marie Jerpseth

I den offentlige utredningen «Hindre for digital verdiskaping» (NOU 2013:2) fra Digitutvalget i 2013 vises det til EUs Digital Agenda Scoreboard, der det går frem at «Norge scorer langt under gjennomsnittet for Europa når det kommer til hvordan digitale ferdigheter tilegnes gjennom utdanningen». Elevene tilegner seg med andre ord primært digital kompetanse på fritiden og ikke gjennom skolen.

– Det er et faktum at det i Norge i dag eksisterer store forskjeller i tilgang til og bruk av digitale verktøy i grunnskolen. Enkelte steder har de god infrastruktur og lærerkompetanse, men i enkelte kommuner skorter det på det mest grunnleggende nivået. Det kan ikke være slik at barn i Norge får ulik grad av digital kompetanse, avhengig av hvilken kommune de bor i. Barns Digitale Rettigheter er derfor et tiltak som skal adressere nettopp disse forskjellene som eksisterer i samfunnet i dag, sier kundeansvarlig i Trigger, Yousef Musavi.

Barns digitale rettigheter:

  • Alle barn har rett til å lære seg koding på skolen – det nye språket som barn må beherske for ikke å bli digitale analfabeter i fremtiden.
  • Alle barn har rett til verktøy som sikrer et undervisningsopplegg tilpasset barns nivå og måte å lære på.
  • Alle barn har rett til en utdanning som forbereder dem på et arbeidsliv i et stadig mer automatisert samfunn.
  • Alle barn har rett til å lære digitale ferdigheter som legger til rette for deltagelse i en digitalisert hverdag.
Alle barn har rett til opplæring i trygg og fornuftig bruk av teknologi. 
  • Alle barn har rett til å bli undervist av lærere som til enhver tid har oppdatert teknologisk kunnskap og kompetanse.
  • Alle barn har rett til undervisning i et miljø der teknologi benyttes for å fremme samarbeid og samspill.
  • Alle barn har rett til å få påvirke hvilke digitales verktøy som benyttes i undervisningen. 

Historisk samarbeid

Rettighetene som ble presentert for første gang under arrangementet «Morgendagens kompetanse – hvordan ruster vi kidsa for en digital fremtid?» på Arendalsuka i år, er støttet av følgende aktører; Atea, Apple, Cisco, Dell, HP, IKT Norge, Lenovo, Logitech, Norway Makers, Microsoft, og Oslo Edtech Cluster. 

– Dette er første gang i norsk sammenheng at en slik konstellasjon har funnet sammen om å ta et felles samfunnsansvar. Dette arbeidet er endel av et langsiktig løp for å agendasette behovet for økt digitalisering i skolen, avslutter Bark. 


Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.