KF hjemme hos Fasett

Tilbake etter en lengre pause: Artikkelføljetongen der vi drar på besøk til et utvalgt medlemsbyrå. Denne gangen er det Fasett som inviterer inn i varmen til kaffe og prat.

En flau innrømmelse, først som sist: Jeg er så Oslo blitt at det er litt skummelt å være andre steder. Heldigvis er Stavanger ingen filleby, fallera. Som du nok allerede vet: Oljehovedstadens beliggenhet er både fysisk og mentalt alt annet enn perifer.


En annen banal innskytelse som melder seg, kort etter ankomst i Fasett-lokalene i Lars Hertervigsgate midt i Stavanger sentrum, er at man er omgitt av overraskende mye østlandsdialekt. Ditto kjente fjes fra byråer som McCann, Dinamo, DDB, Los&Co og TBWA. Under en kort lunsjprat med art director Jonas Thire (i annen sammenheng kjent som trommeslageren i Amulet, JR. Ewing, Silver og nå aktuell med Wolves Like Us) kommer det fram at han og undertegnede har en hel skokk felles bekjente. Kongo it ain’t.

Oljerevolusjonen ble TV-overført

Fasett ble startet opp av Pål Hjorth Berge (bildet under) i 1986, da Klondyke-stemningen for alvor hadde inntatt byen. Byrået var i utgangspunktet et film- og videoproduksjonsselskap, til tross for at dette var lenge før reklame-TV var en realitet. De begynte tilværelsen som som en liten underdog, noe som ofte har vært den foretrukne rollen siden.

– Det lokale markedet for video var stort på grunn av oppsvinget i oljeindustrien. Du hadde svære prosjekter som Ekofisk-feltet og utenlandske selskaper som var vant til å bruke den type virkemidler: Presentasjonsfilmer, sikkerhetsfilmer, levende bilder av alle slag. Vi var noen få stykker i en veldig utstyr-fokusert bransje som solgte inn ideer til kjempeselskaper som ConocoPhillips og reiste til London for å skape kontakter der, forteller Hjorth Berge, som i dag har tittelen daglig leder og rådgiver.

Oljeselskapene bruker millioner i medier for å gjøre seg kjent blant ingeniører og geologer, som nærmest er som profesjonelle fotballspillere med overgangsvindu og sign on-fee.

Oslo ble også et åsted: Fasett gjorde mange jobber for RGI, selskapet til Kjell Inge Røkke og Rune Gjelsten på Aker Brygge.

– Vi filmet blant annet inne i privat-jet’en til RGI, men hadde også Hydro, Saga og Det Norske Veritas som kunder.


Trash-kongen Ragnar

Reklame begynte byrået først med da TV-krigen kom. Men helt i begynnelsen leverte de også innhold. Dengang sprang alle etter den nye riksdekkende kommersielle kanalen TV 2. Men Fasett jobbet derimot mye for TV3.

–  Vi lagde Norges første trash-tv med Ragnar Otnes, 52 timelange programmer i året, et direktesendt talkshow som ble sendt fra Oslo. Men vi styrte det herfra.

Så vet du dét: En av de virkelig store norske YouTube-klassikerne, «Kick the burger» med Ragnar Otnes og Mads Ousdal fra programmet «Løs på tråden» (1992), ble produsert av Fasett. Verden er liten.

Hvordan reposisjonere et verft

I dag er det omtrent 40 oljeselskaper i Norge, to-tre av dem har hovedkontor i Oslo, alle andre er i Stavanger. De utgjør en type kunde de aller fleste reklamebyråer i andre deler av landet kan se langt etter.

– Vi har alltid jobbet mye med oljebransjen, eksempelvis det franske kjempeselskapet Total, ConocoPhillips, Wintershall, Maersk Oil og flere andre. Og så jobber vi for kunder som har andre roller i oljebransjen. 

Et eksempel på det siste var nedleggingstruede Rosenberg verft, som ble reposisjonert av Fasett gjennom kampanjen «Ekte engineering», og som nå er kjøpt opp av et stort australsk selskap.

– Vi kjenner oljebransjen godt og jobber også mye med employer branding, fordi de sloss mye om den samme kompetansen. Oljeselskapene bruker millioner i medier for å gjøre seg kjent blant ingeniører og geologer, som nærmest er som profesjonelle fotballspillere med overgangsvindu og sign on-fee. Det handler om kjernekompetanse, dermed genererer arbeidsmarkedet mye for oss.

Mange av Fasett-kundene er også globale. Eksempelvis Maersk Oil og Maersk Drilling, to svære selskaper i samme gigantiske konsern. 

– Vi oppnår suksess når vi klarer å hjelpe dem med å snakke det lokale språket, i både bokstavelig og overført betydning. Det finnes mange muligheter for spennende kommunikasjonsoppgaver, som kanskje ikke er like synlige utenfor Stavanger. En «kjedelig» oppgave vi hadde for BIS industrier, HMS-kampanjen «Hilsen Mor», gikk hen og vant priser både internasjonalt og i Gullblyanten.

Årsrapporter var et område som andre syntes var drit kjedelig, men vi så at dette var noe som var enormt viktig for kunden, og gjennom årsrapporten får du adgang til de som bestemmer i selskapet.

Livslang læring

Faglig tyngde og kompetanseheving er ting byrålederen brenner for. Han var den første reklamebyråsjefen som gikk på NHHs brandingstudie i merkevareledelse (Exexutive MBA Brand Management NHH).

– Et av ankepunktene mot reklamebransjen er at mange er for lite opptatt av å oppdatere det faglige. MBA-en er det smarteste jeg noen gang har gjort, både for meg selv og for byrået. Byråene bør besitte nødvendig kompetanse for å forankre seg høyest mulig oppe i kundenes organisasjon. Den posisjonen må man fortjene. Min erfaring er at investering i ny kunnskap er lønnsomt.

Da årsrapporten ble sexy

I neste øyeblikk snakker vi om forskjellene mellom art direction og grafisk design. Det er viktigere å synliggjøre en merkevare visuelt i dag, mener Hjorth Berge. 

– I Fasett tror vi på spesialisering. Vårt mest kjente case er Sandnes Sparebank, der grafisk formgiving ble tatt inn i kommunikasjonen på en unik måte. 

Designkompetanse er én bit, tradisjonell reklame en annen. I Fasett smelter det hele sammen. I 2010 vant årsrapporten fra Sandnes Sparebank blant annet i Gullblyanten, Visuelt og ED Awards.

–  Årsrapporter var et område som andre syntes var drit kjedelig, men vi så at dette var noe som var enormt viktig for kunden, og gjennom årsrapporten får du adgang til de som bestemmer i selskapet.  Annerledes årsrapporter ble gjort til noe spennende og viktig. 

Selvfølelse og tillit

Byrålederen er også opptatt av viktigheten av å kjenne sin egen verdi. 

–  Den kreative bransjen kan være så selvopptatt at den glemmer at de skal leve på det de gjør. Det går på selvrespekten løs hvis en konsulent selger en designers tjenester til halv pris. Bilverkstedet mitt ville aldri gjort det samme. Det gjelder også å ha kunder som har reelle behov, derfor har vi unngått å shoppe i spotmarkedet, det er det andre som er flinke til. Det tok litt lang tid å skjønne, men vi må innse at vi ikke er best på alt, og er heller ikke det beste byrået for alle. Vi søker mest portefølje-kunder, som vi kan jobbe med med langsiktige intensjoner. Det er mer givende å jobbe med, fordi du får se de langsiktige resultatene. Det blir viktigere oppgaver, noe som gjør byrået engasjert. Og dette har igjen betydning for rekrutteringen: Flinke folk vil ha spennende oppgaver. 

Er rekruttering en utfordring for et reklamebyrå i Stavanger?

– Tilgangen til folk har vært og er bra, fordi vi i veldig stor grad blir valgt. Det er mange eksempler på medarbeidere som har valgt å flytte tilbake til Stavanger etter å ha vært ute og sett verden.

Bare i lunsjpausen registrerte jeg tre stykker som har flyttet hit fra Oslo med ektefelle.

– Nettopp: Egil (Alv Andreassen) er jo et eksempel, med lang historie fra Oslo og SLB, Bold/TBWA og New Deal DDB. Maren (Aadnøy Goa), som kom fra Ogilvy/Naked, er et annet. Jeg hadde egentlig ikke en jobb som matchet hennes kompetansenivå, men skjønte fort at henne måtte vi få inn, og det har vi ikke angret på. Dette er folk som kan velge. Det gjelder ikke minst Siri Melberg: Med sin bakgrunn som tidligere markedsdirektør i Synnøve Finden kunne hun fått jobb i hvilketsomhelst byrå i byen. Da et det tilfredstillende å registrere at man blir valgt. 

Vi kjøpte ut investorene for en seks-syv år siden med formål å gi de ansatte skikkelige bonuser og en incentivordning. Siden har både vekst og lønnsomhet blitt bedre, med en helt annen motivasjon og involvering. 

Da Hjorth Berge hentet nevnte Egil Alv Andreassen som kreativ leder, var det blant annet med mål om å bli et nasjonalt byrå.

– Han har hatt en sentral rolle i utviklingen av byrået, og vi var veldig enige om at vi ikke skulle være et Stavanger-byrå. Å bli opphengt i det borger for mindreverdighetssymptomer. Det er helt åpenbart at vi skal være best i byen, noe annet er ambisjonsløst. Det er også viktig å sende inn til Gullblyanten, siden arbeidet vårt skal måles opp mot det beste i landet. Det er viktig å måles på kreativitet og ikke bare på økonomi. Det handler om selvfølelse og tillit, sier Hjorth Berge.

En egalitær skoleklasse

Tidligere, da Fasett hadde en rekke eksterne investorer, var byrået i større grad fokusert på vekst og lønnsomhet.

– Vi kjøpte ut investorene for en seks-syv år siden med formål å gi de ansatte skikkelige bonuser og en incentivordning. Siden har både vekst og lønnsomhet blitt bedre, med en helt annen motivasjon og involvering. 

Byrået har ikke noe uttalt mål om å bli kjempestore, men vokser organisk.

– Som bedrift er jo Fasett bitteliten, 25 stykker, det er en skoleklasse. Vekst bør skje som en naturlig følge av at du får til ting, det er sunt for byrået og de som jobber der. Den form for vekst må man omfavne. Vi har med andre ord et avslappet forhold til vekst: Ikke redd for å bli for større, men ser heller ingen grunn til å vokse for vekstens skyld. Det kan fort ødelegge kulturen.


En annen viktig faktor: Likhet for alle.

– Alle får en bra bonus, og den er lik. Det er ingen trynefaktor. Har du 100 prosent stilling får du 100 prosent bonus. Vi er heller ikke så glad i å rangere medarbeiderne våre, og har for eksempel ikke seniortitler. Er du senior så er du selv klar over det, og vi betaler selvsagt markedspris for arbeidet du utfører uansett tittel. Det er opplagt. 

– Det viktige er å skape et miljø som ikke er opptatt av slikt. 

***

Alle bildene i saken er tatt av fotograf Anne Lise Norheim: www.annelisenorheim.no

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.