KF Hjemme hos SMFB

SMFB har 10 års jubileum i år. Helt i starten satt det sju stykker i en leilighet i en kort og mørk sidegate på Fredensborg. Nå teller de 35 mennesker, og har for lengst vokst ut av gutterommet og blitt et internasjonalt byrå.

Back in the days hadde de en følelse av å ikke bli tatt helt på alvor der de satt og jobbet med Myggolf-annonser. I dag markerer byrået seg sterkt i inn- og utland. Vi snakker med fire av partnerne som utgjør det kreative navet: Alexander Gjersøe, Hans Magne Ekre, André Koot og Hans Martin Rønneseth.

Hos Barber Og Friseur Salongen Svein Krogedal. Fra venstre: Hans Martin, Hans Magne, Alexander og André


Historisk tilbakeblikk

Da Leo Burnett brente seg selv til aske i 2003, steg den femhodede føniksen Shnel & Melnychuck opp: Njål Berge, Stig Bjølbakk, Henrik Sander, Erik Heisholt og Lasse Polmar. Lasse og Stig jobber fortsatt i byrået. 2005 ble Forsman & Bodenfors partnere og navnet ble endret til SMFB.

The original Chopper t-shirt 2004


Firerbanden har kjent hverandre lenge: De bodde sammen i en årrekke, eller det vil si Hans Magne, Alexander og André bodde sammen, mens Hans Martin sov på sofaen ganske ofte. Og de gikk på Westerdals sammen. KFs utsendte gikk også i den samme klassen.

I 2004 gikk André Koot og Hans Martin Rønneseth rett fra skolebenken til S&M, to år senere ble Hans Magne Ekre og Alexander Gjersøe ansatt, og i 2014 skal de feire 10 års jubileum.

André Koot: Statsministeren sa: La oss vise verden hvilken mektig nasjon Tyrkia er. Så stengte dem twitter, for de syntes at det gikk ut over privatlivets fred.

Alexander Gjersøe: Jeg har en følelse av at ingen i Tyrkia er morsomme på twitter uansett.

KF Victoria: Jeg har satt på opptak.

Alexander Gjersøe: Jeg vet, det er derfor jeg er litt halvrasistisk. Er det noen andre nasjoner vi kan rangere?

Alle bryter ut i latter, og tonen er satt.

Utsikt fra kontoret.


Horenes Kreativt Forum

Nylig flyttet byrået en gate bort og en gate ned, fra Rådhusgata til Tollbugata, som for lengst rommer mer enn horer, halliker og annen lyssky virksomhet. Området er inviterende og åpent, noe de nye lokalene også gjenspeiler. Bygningen fra 1880-årene ble bygget som et hotell, Hotel Augustin. Alexander, som er over gjennomsnittet interessert i Oslo-historie, mener å ha lest et sted at det var det første høye huset i Oslo på den tiden. 


De har totalrenovert lokalene og fått bestemme hvordan de ville ha det selv. Sammen med interiørarkitekter fra Kaels, hadde en liten gruppe bestående av Lasse Polmar, Vibeke Wiedswang, Hans Magne og Carl-Erik Conforto, ansvaret for resultatet. Lyse og store, åpne rom med forfriskende innslag av gule, grønne og brune detaljer. Nesten alle i byrået sitter samlet ved et hvitt langbord.


Tidligere var KF på besøk hos Futatsu hvor de sitter tett på hverandre som her. Der hadde de ansatte fått utdelt høretelefoner med støyreduksjon.

Hans Magne: Du vet, inni der så hører de på foredrag med Aris: «Du må prestere …»

Igjen fylles møterommet med høy latter. Og jeg ble bedt om å inkludere akkurat denne kommentaren.

André: Det gjelder å ha nok små arbeidsrom, men det er et godt lokale med tanke på at man skal møte hverandre ofte i løpet av dagen. Ikke bare sitte på hvert sitt kontor uten å snakke sammen. 

Alexander: Før vi flytta hit holdt Prosenteret til her. 

Altså Oslo kommunes hjelpetilbud for mennesker med prostitusjonserfaring. Eller som Alexander kalte det: Horenes Kreativt Forum.

En vinterdag fikk de besøk av en sexarbeider. Da hun skjønte at hun hadde kommet feil ville hun likevel sitte der og få igjen varmen. Hun gikk tom for batteri på telefonen sin og fikk låne mobilen til office manager Karine Klundby. Og den brukte hun til å ringe kundene sine.

– I dag er ho ansatt som konsulent her, tøyser Koot.


Frihet, flat struktur og hard jobbing

Hvordan jobber dere?

– Faen…, sa den ene.

– Jeg må på do! sa den andre.

– Det er jo noe med kulturen man har bygget, i kombinasjon med mennesker som har skyhøye krav til seg sjøl, sa den tredje.

André: Vi har vel ikke definert en spesiell filosofi eller metode. Men det handler om relevant innsikt som fører til noe relevant kreativt, som gjør en jobb for kunden vår. Og i det ligger en ambisjon om at jobbene skal være så gode som mulig, både kreativt og effektive på alle parametere. Og vi tror på at de gode ideene våre funker.

Fra venstre: Konsulent Kristian Lyse, Eirik Stensrud, Christoffer Lorang Dahl, André og Hans Martin.


Hans Magne: Kundene våre er så forskjellige at det hadde ikke gått an å ha én måte å jobbe på som passer for alle.

Stopp en hal! I Byråguiden på kreativtforum.no har dere denne formuleringen: «SMFB er et reklamebyrå med et komplisert navn og en enkel filosofi. Filosofien går ut på at folk som trives blir inspirert til å jobbe hardt, og at folk som jobber hardt oftere kommer fram til noe bra.»

Lattermild stemning når de blir gjort oppmerksomme på dette.

André: Det stemmer ganske bra det.

Alexander: Vi bør få det trykket på tapet.

André fortsetter: – Vi er heldige og har ekstremt flinke mennesker hos oss. Selv om vi ikke har en håndbok i hvordan det er å jobbe her, så har det vist seg at folk på en eller annen måte finner sin plass i kulturen.

Vi er ikke så glad i å skryte av ting vi driver med, mer glad i å gjøre dem.

André Koot

Hans Martin: Mange av de beste jobbene vi har gjort og har vunnet priser på opp i gjennom årene er ekstremt relevante og produktnære. Vi har hatt mye fokus på det, og kreatørene holder fokus på det strategiske arbeidet også. 


André: Her er det hverken topptungt eller hierarkisk oppbygning. Vi er partnerskapsstyrt og det preger kulturen. Vi tar mange avgjørelser sammen. Tror det er derfor vi fungerer så bra som en gjeng.

Alexander: Vi er veldig lite profilerte utad sammenlignet med andre byråer. Sjelden du ser en pressemelding om team herfra. Vi har en mer ryddig rolle, nemlig at Christian Steen fronter oss utad. Jeg tror det er mange der ute som ikke aner hvem som jobber i SMFB, og kun kjenner til byrået.

André: Vi er ikke så glad i å skryte av ting vi driver med, mer glad i å gjøre dem. Men vi kan absolutt bli bedre på å gå ut å prate om oss sjøl.

Hans Magne: Det hadde vøri bra for oss. Enkelte er ofte ute og fronter byrået sitt ved å skrive kronikker og slikt. Jeg tror det virker. For oss har det blitt sånn at vi vil vise det alle skriver kronikker om. Det har sin pris, vi har blitt mindre synlige.

Alexander: Når man ser andre som uttaler seg i hytt og pine, så tenker jeg «La dem holde på», men det hadde ikke skadet å løfte blikket fra arbeidet en gang i blant.

– Vi vil gjøre det på vår måte, uansett… Hva nå enn den er, legger André til.

Fra SMFBs profil i Kreativt Forums Byråguide

Fortell om valget av maleriet «Friheten fører folket» av Eugene Delacroix fra den franske revolusjonen, som fronter SMFB på byråets hjemmeside, Facebook-side og Kreativt Forums Byråguide.

– Helt tilfeldig!

– Ser tøft ut!

– Det er bare Magnus Snickars som har maca på det og lagt ut.

– Det hadde vært kult å ha et skikkelig svar på det. Friheten fører folket!

– Nei, tror det skal bort ganske fort.

Thea Tovshus på utplassering fra Westerdals.


Sakte og jevn vekst

OK, men hva er deres greie, da? 

Alexander: Noe med den franske revolusjonen, frihet, flat struktur og hard jobbing…neida. Det har skjedd utrolig mye med byrået i løpet av de siste åtte/ti årene. Det var jo en kompisfølelse, men nå er vi jo en ordentlig bedrift. De siste fire årene har vi fått større kunder og bedre grunnlag for å ekspandere litt.

– Det er en del ting som skiller oss fra andre byråer. Litt basert på spekulasjoner fordi vi ikke har jobba alle andre steder, men jeg tror at ideer og det kreative har fått styre mye av utviklingen vår. Sterke ambisjoner om at kvaliteten alltid skulle være på topp før det forlot huset. Det har påvirket både daglig funksjon og veksten som har gått sakte, men sikkert, forteller André. Eller var det Hans Magne?

Alexander: Vi har også vært ganske bevisste og kompromissløse i forhold til kunder. Vi har brukt jævlig lang tid på å bygge den sterke kreative kulturen vi har i dag, og kanskje har det innebåret at vi har sagt nei til kunder, som igjen har gått på bekostning av økonomien.

André: Kvalitet er stikkordet. Vi har hatt ekstremt høye ambisjoner på kvaliteten av alt det som skal ut av huset.

Alexander: Nå er vi rustet til å jobbe med hvem som helst, men det har tatt sin tid og har ikke kommet av seg sjøl.

Nå må vi bare jobbe til hjertet stopper og så må vi starte det igjen, og så må vi jobbe videre.

Hans Martin Rønneseth

Fordi jeg føler at jeg bør, stiller jeg det litt døve spørsmålet om hva de blir inspirert av. Det dras på før det triller ut samstemt fornuft: 

André: Det handler om å øve seg på å bli bedre. Det streves litt. 

Hans Martin: Alle vil til enhver tid lage det beste, og det gjelder alle, ikke bare i SMFB.

Klart det. Men det er ikke alle som får det til. Og akkurat det kunne den tilsynelatende lite selvnytende gjengen si seg enige i.

– Det handler egentlig ikke så mye om hva du blir inspirert av, men at du tenker på en måte slik at du blir inspirert av…ting, legger Hans Magne til.

Alexander: Hans Martin oppsummerte det så fint en gang: Nå må vi bare jobbe til hjertet stopper og så må vi starte det igjen, og så må vi jobbe videre. Det er en slags filosofi.

– Du har en del bra sitater du, Hans Martin, legger Gjersøe til før han siterer videre: «Det er ingenting vi kan reise til Kina å presentere enda.»

Designavdelingen.


Ekstremt godt miljø 

Dere som kjenner hverandre så godt, og har vært med på å bygge den kreative kulturen, holder dere hverandre litt i sjakk også?

Hans Magne: Ja, det blir veldig få personlige agendaer her. I diskusjoner der ideen er mindre god, hender det at folk kan ta det personlig, men vi har jobba sammen så lenge og er såpass enige om at ambisjonen er å lage det beste, så det blir mindre prestisje.

Hans Martin: Vi har ekstremt godt samhold her! Og hvert år føles ut som noe nytt. Byrået blir litt bedre, og litt bedre, og gir følelsen av at man har jobba på mange steder på en eller annen merkelig måte. Hva er neste steg? Vi får inn nye folk som er med på å ta oss det stedet videre. Mye bra folk og mye god stemning.

Alexander: For noen år siden ble det arrangert en fredagspils uten at noen av oss fire hadde satt det i gang. Husker jeg tenkte at det var jævlig deilig. Vi hadde blitt et såpass stort arbeidsmiljø at noen hadde bestemt seg for å gå på Dubliner, uten at vi hadde sendt ut en mail.

– Og vi fikk ikke invitasjon heller!, skyter Hans Martin inn.

André: Vi har blitt et proft maskineri, på en annen måte enn vi var for ti år siden. En annen faktor er at ingen slutter her. Eller svært få. Folk trives.

Det blir brått stille rundt bordet, etterfulgt av lett murring, blikk veksles før de, igjen, bryter ut i latter.

Hans Martin: Stryk det siste!

– Det er da ikke mange, svarer André, uforstående til reaksjonen.

Hans Magne: Jeg tror det er ganske mange. Kort pause. Men det er ikke fordi de hadde det grusomt.

André: OK. De som ikke slutter her, blir her lenge. Det er det jeg prøver å si.

Og sannere eller bedre kan det vel ikke bli sagt.

SMFB har så mye mer å by på enn det vi rakk å snakke om i løpet av den tilmålte tiden jeg var der. Vi skulle blant annet innom nyoppstartede SMFB Engine, Factory, og mer om de mange sterke kampanjene som sanker priser både hjemme i Norge og i utlandet. Det ble et veldig hyggelig besøk, hos en usedvanlig sammensveiset, spøkefull og fin gruppe mennesker.

Alle bildene fra SMFB er tatt av fotograf Line Slotnæs.

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.