Byttet etternavn etter en konjakk

Nok en gang figurerer Yokoland i Kudos-spalten, denne gangen gjennom illustratøren og multikunstneren Espen Friberg. Han drar frem en ganske ukjent norsk omslagsdesigner i lyset.

44722 ddb61 original
Omslag: Erik Artell
44725 3ae65 original
Omslag: Erik Artell
44728 4f362 original
Omslag: Erik Artell
44731 9c7c8 original
Omslag: Erik Artell
44734 165e4 original
Omslag: Erik Artell
44737 f09d2 original
Omslag: Erik Artell
44740 dab58 original
Omslag: Erik Artell

Espen Friberg

er illustratør og multikunstner. Sammen med Thomas Nordby og Aslak Gurholt utgjør de Yokoland – et kollektiv som er kjent for så forskjellige ting som bokdesign, design for musikk, identiteter og skiltsystemer til illustrasjon, egne utstillinger og barnebøker.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– På en av mine mange loppemarkedsturer kom jeg over en kasse full av bøker med Agatha Christie. Blant alle disse var det ti bøker i en serie utgitt av Aschehoug på slutten av 60-tallet som jeg umiddelbart ble begeistret for. Etter dette funnet har jeg begynt å samle alt jeg kan finne i denne serien. Alle omslagene er formgitt av Erik Artell som er en ganske ukjent illustratør og designer som jeg mener fortjener mer oppmerksomhet. Det som gjør meg så begeistret for denne serien er hvordan Artell med enkle former, streker og farger klarer å skape såpass ikoniske, vakre, lekne og surrealistiske omslag. Som en liten kuriosa kunne min kollega Aslak Gurholt Rønsen fortelle at Artell skiftet navnet sitt en gang etter krigen. Egentlig het han Erik Engebretsen, men en gang han var på ferie i Italia med kona og hadde drukket en flaske Martell konjakk fikk han idéen om å bytte etternavn til Artell.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandskt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Jeg tenker det er passende å trekke frem reklamemannen Martin Kann fra Skåne som har vært en stor inspirasjon i mange år. Han har produsert veldig mye fint, men det som stikker seg ut mest er arbeidet han har gjort for rockebandet Bob Hund. Spesielt vil jeg trekke frem omslaget til klassikeren «Omslag: Martin Kann». Men omslaget til «Det överexponerade gömstället» er en idé jeg gjerne skulle ha gjort selv siden jeg ofte har vært helt tom for ideer når jeg har blitt bedt om å lage plateomslag. Kudos!


Les her om hvordan Martin Kann selv havnet på omslaget

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil gjerne gi stafettpinnen videre til kunstneren Øivin Horvei som jeg ved et par anledninger har hatt gleden av å stille ut sammen. Øivins fantasi strekker seg lengre enn lengst og jeg er veldig nysgjerrig på å høre hva han blir inspirert av!