«Hermansen – Kall meg mann!»

er kunstner og surrealantropolog. Han arbeider med malerier, skulpturer, installasjoner, roboter og utsmykkingsprosjekter. Han er for tiden aktuell med boken K. Mustermann på Magikon Forlag.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Boken «Hermansen – Kall meg mann» fra 1983 av fotograf og bakgårdskorrespondent Harald Medbøe er en av mine favorittbøker. Medbøe har i denne bildeboken dokumentert deler av livet til byoriginal Advokat Hermansen. Hvert fotografi i boken er et kunstverk i seg selv, hvor Medbøe gjengir Hermansens hverdag gjennom kameralinsen på en måte som både skildrer kompleksiteten i hans liv og tanker, samtidig som han bevarer mystikken rundt den mytiske originalen Hermansen var. De visuelle inntrykkene er også akkompagnert av Hermansens kloke sitater som: «Klokketid er et kulturprodukt, jeg lever i forhold til evigheten», som grenser til poesi. Jeg har alltid vært fascinert av slike møter mellom menneske og uttrykk som ikke er til å unngå, som må utfolde seg, slik som Hermansen legemliggjør, og med denne boken treffer Medbøe denne nerven for meg. Det er en vakker hyllest til en mann som ikke bør glemmes, og til sort/hvitt- fotografiet som medium. Et lite personlig tilleggsmoment er at Medbøe har tatt med Hermansens honnør til sin kone slik som uttalelsen «Elvira er evig». Dette er også min datters navn, og for meg er dette veldig sant.

Replikasjonene og gjennomføringen er ikke bare imponerende i seg selv, men besitter også perspektiver på menneskelig virksomhet og drifter som er vanskelig å oppsummere, men fantastisk å oppleve.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Tom Sachs' Space Program. Tom Sachs er en NY-basert kunstner som arbeider innenfor sjangeren «bricolage». Han skaper og gjenskaper for hånd objekter ved hjelp av materialer han finner eller har tilgjengelig. De ferdig verkene bærer preg av godt håndverk, og sporene etter prosessen er en tydelig del av det visuelle. I sammenheng med en kampanje NYPD hadde for å få våpen bort fra gatene i New York, hvorpå man mottok penger for håndvåpen som ble levert inn, livnærte Sachs seg i en periode av å lage fungerende pistoler for hånd som han leverte inn for penger.

– Prosjektene hans bærer preg av et kritisk blikk på masseproduksjon og konsumisme, samtidig som det føles som om det også er en eim av patriotisme og det erkeamerikanske i mye av det han gjør.

– Et av hans til nå største prosjekter har han kalt «Space Program». Dette er et svært omfattende og detaljert prosjekt hvor han gjenskaper og iscenesetter en månelanding, og en reise til Mars. Det er helt vilt og han bygde eksakte «kopier» av NASA’s romskip og Mars rovers, og iverksatte treningsprogram for mannskapet som skulle ut å reise. På Armory Show i NYC simulerte de en reise til Mars med publikum tilstede. Selv om det er fiktivt, naivt og absurd på mange måter, så er prosjektet utrolig gjennomtenkt og detaljert. «Replikasjonene» og gjennomføringen er ikke bare imponerende i seg selv, men besitter også perspektiver på menneskelig virksomhet og drifter som er vanskelig å oppsummere, men fantastisk å oppleve.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil sende den videre til min venn og fotograf Johannes W. Berg, som bor og arbeider i New York. Han er en veldig god fotograf og historieforteller. Han er på mange måter old school, fordi han lener seg i stor grad på sitt blikk fremfor sitt utstyr når han tar bilder. Den evnen han har til å fange grunnleggende indre og mellommenneskelige forhold på film er inspirerende og sjeldent, så jeg lurer på hva som inspirerer han.