En sucker for enkel design

Han brenner for grafisk design, 3D og animasjon, og er en gjenganger der andre holder tyst: i KFs kommentarfelt. Stephan von Simson er ukens mottaker av Kudos-stafettpinnen.

51267 ec9a2 original

Stephan von Simson. Foto: privat

Stephan von Simson

har studert grafisk design i Oslo og lyddesign i Berlin. Han jobbet i noen år som grafisk designer i DDB Studio, men hjertet banket mer for design, 3D og animasjon. Dermed tok han et sabbatsår i San Francisco «for å brushe opp på 3D-skills.» Han grunnla design- og animasjonsbyrået State sammen med Finn Christian Stoveland (nå i Ernö). Har drevet for seg selv de siste årene for å jobbe tettere med få kunder over lengre tid. Har har ifølge seg selv «ikke vunnet en eneste pris.»

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Først av alt må jeg si at jeg ble skikkelig stressa da KF ringte og sa at Odd Einar ville gi meg stafettpinnen. Jeg kjenner ikke Odd Einar personlig, så jeg var sikker på at jeg hadde fornærma ham en eller annen gang i et kommentarfelt. Men så var det heldigvis bare et forsøk på å komme ned i buksa på meg. Det er riktig at jeg har vært mer aktiv i kommentarfeltene i det siste. Det henger sammen med at jeg er så mye alene.

Jeg lyver litt hvis jeg sier at jeg blir inspirert av kampanjen, men så kan jeg heller ikke huske sist jeg ble inspirert av reklame. Men jeg skulle gjerne ha laget den.

– Så til utfordringen, en norskprodusert jobb jeg er glad i. En gang fikk jeg høre at dersom en idé er dårlig må det visuelle være så bra at det tar fokus bort fra den dårlige idéen. Ingen gulloppskrift, akkurat, og ubrukelig som designfilosofi. Derimot har jeg tro på det motsatte – dersom en idé er god, må ikke det visuelle ta fokus bort den gode idéen. Jeg er en sucker for enkel design som overrasker. At designeren bruker mine egne forventninger til å spille meg et puss. Da jeg var liten hadde vi huset fullt av Escher-effekter. Jeg kunne ligge timesvis i trappa og studere de optiske illusjonene hans. Da jeg nylig spilte iOS-spillet Monument Valley, fikk jeg samme godfølelsen igjen. Men jeg sporer av – Escher og gjengen bak Monument Valley er ikke norske.

– Jeg har lenge vært svak for visualisering av statistikk (sjekk ut en av guruene på området på www.davidmccandless.com. Jeg synes det er en av de mest tilfredsstillende prøvene man kan kaste seg ut i som grafisk designer. Man må ha en solid forståelse av innholdet, ha en idé om forventningene til mottageren og klekke ut et visuelt system som overrasker. Ofte er datamengden så uhåndterlig at det krever litt koding, og der er det dessverre mange grafiske designere som detter av. «Deluge»-animasjonen til norske Bengler er et flott stykke design-arbeid som fortjener ukas kudos. De mest spennende prosjektene oppstår ofte før det er betalende oppdragsgivere med i bildet. Jeg beundrer kreative mennesker som klarer å bringe egne prosjekter så langt at de faktisk ser dagens lys.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Selv om det verserer noen plagiat-rykter om opprinnelsen til idéen, blir jeg aldri lei av «Lego Imagine»-kampanjen. Den gir meg en følelse av at de som har klekket ut dette, vet nøyaktig hvem jeg er og hvilke barndomsminner jeg har. Og så antyder de aaaaaaakurat nok til at jeg skal forstå koden. Og når jeg har forstått den, er kontrasten mellom det superenkle designet og det fargene representerer, enorm. Jeg lyver litt hvis jeg sier at jeg blir inspirert av kampanjen, men så kan jeg heller ikke huske sist jeg ble inspirert av reklame. Men jeg skulle gjerne ha laget den. Og så ville jeg trukket meg tilbake vel vitende om at dette aldri kunne overgås. Og i min førtidspensjonist-tilværelse ville jeg viet all min tid til slike prosjekter:

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil sende pinnen videre til Espen Vegard Dysvik Hagen for dette arbeidet. Jeg husker at jeg ble inmari misunnelig på Espen da jeg leste om den møysommelige prosessen og så på bildene av ham som svingte øksa. Jeg skjønte det. For meg er den artikkelen noe av det beste som står på KFs nettside. Jeg kom til å tenke på Espens trekubber igjen sist uke da jeg sto ute i regnet og dro ut spikre fra 100 år gamle planker som jeg skal lage noe fint av. Så i tillegg til de vanlige Kudos-spørsmålene, vil jeg gjerne høre om han fant lykken med trekubbene, eventuelt hvilke nye prosjekter han har kastet seg ut i.