Kjedelige, nye verden
Det begynner nå å bli nesten et år siden Steve Jobs navigerte seg rundt i den interaktive Toy Story 3-applikasjon på iAd-plattformen og selvgodt kunne fortelle oss at det bare var noen enkle HTML5-greier, ikke stort å bry seg om. HTML5 kunne dermed erstatte Flash, som var proprietært, full av feil og brukte opp batteriene på telefonen din.
Unyanserte utspill av denne typen får det til å vende seg litt magen på en utvikler, men erfaring har lært meg at det kan lønne seg å prøve å holde litt lav temperatur umiddelbart etter at Apple har revolusjonert noen greier, og heller se hvordan ting utvikler seg.
I ettertid er det lett å se konsekvensene av at markedet følger opp Apples veiplan for HTML5; det går lenger og lenger mellom hver gang vi ser en kampanje som utfordrer rammene for hva som er mulig å få til av engasjerende bruk av avanserte film- og 3D-effekter. 2009 var året video for alvor brøt ut av rammene og skapte helt nye muligheter for interaktivet og bevegelig, dynamisk design - i 2011 er videoen trygt tilbake i rammen sin, og man er av en eller annen grunn henrykt fordi man slipper å benytte seg av det proprietære Flashformatet for å vise videoen*. I 2011 har denne fortellerteknikken måttet gi tapt for HTML-skjemaer med store fontstørrelser som rører på seg og skifter farge ved utfylling, og nye innovative måter å liste ut Facebook-data på. Jeg kan ikke si jeg syns det er like moro som før.
Når det nå er blitt slik, hva var det så Steve Jobs glemte å fortelle oss om HTML5? Toy Story-applikasjonen som ble demonstrert viste jo nettopp den typen engasjerende historefortelling jeg etterlyser?
På enheten Toy Story-applikasjonen ble demonstrert var det kun én plattform for visning av HTML, CSS og JavaScript; Safari, drevet av motoren Webkit, som også driver nettleseren på Android-enheter. Webkit-motoren er formidabel, både på hastighet og mulighetene den gir for avansert layout og interaksjon. I et slikt kontrollert miljø er det mulig å trygt utforske og presse grensene for hva som er mulig teknologisk.
For markedet vi produserer innhold for er imidlertid miljøet mer sammensatt. Med 5 store nettlesere (IE, Safari, Chrome, FF, Opera), hver enkelt med et rikt antall versjonsnummer bak seg, er det best å finne stien med det beste fotfestet i plattformjungelen når man staker ut kursen i starten av et prosjekt. Det betyr å velge trygg teknologi som fungerer for de fleste. Tidligere har Flash-platformen vært en felles plattform på et langt høyere teknisk nivå enn minste felles multiplum for de ulike nettleserne - en slags firehjulstrekker som fraktet oss gjennom og fikk jobben gjort.
Når vi nå på nytt må ta oss frem til fots gjennom jungelen er det vanskelig å forklare kunder hvorfor kostnader til utviklingstid øker, når sluttproduktet ikke lenger støttes i alle nettlesere og oppleves hakkete og frynsete fordi det kreves mer maskinkraft enn før - JavaScript-animasjoner i IE7 kan her trekkes fram som skrekkeksempel. Når det ennå ikke finnes et skikkelig utviklingsverktøy for HTML5 med muligheter for å jobbe grafisk med tidslinjer slik som i Flashgrensesnittet får vi heller ikke dratt på ressursene til designere, illustratører og animatører som før, og utviklingstiden øker ytterligere.
Utviklere har da ikke annet valg enn å tøyle det kreative teamets ambisjoner. Kampanjen treffer færre enn før, ikke bare på grunn av at kampanjen ikke i samme grad vekker oppmerksomhet, men også at tekniske begrensninger gjør at kampanjen ikke kan leveres på alle plattformer.
Hvem er egentlig tjent med dette?
Brukt til utvikling av tradisjonelle nettsider og blogger bringer HTML5-teknologiene mye spennende med seg, og letter arbeidet for den alminnelige webutvikler. Men når rammene for hva som er mulig å få til på nett skal utfordres, er ikke HTML5 nødvendigvis veien å gå - selv om dette per idag er markedsført som det mest moderne alternativet.
Det bør derfor ikke være noe motsetningsforhold mellom HTML5 og Flash, dette er verktøy som hver for seg utmerker seg på forskjellige arenaer: HTML5 som en fellesplattform for mobile webapplikasjoner, med muligheter som er skreddersydd for mobile enheter som geolokasjon og offline-lagring, og Flash som en applikasjonsplattform for interaktive video- og 3D-opplevelser, som på beste og mest økonomiske måte drar på de enorme systemressursene som finnes i moderne datamaskiner.
Mao. ikke bruk vateret til å banke inn spikeren, det har vi en flott øks til.
Joakim Chr. Staalstrøm
I ettertid er det lett å se konsekvensene av at markedet følger opp Apples veiplan for HTML5; det går lenger og lenger mellom hver gang vi ser en kampanje som utfordrer rammene for hva som er mulig å få til av engasjerende bruk av avanserte film- og 3D-effekter. 2009 var året video for alvor brøt ut av rammene og skapte helt nye muligheter for interaktivet og bevegelig, dynamisk design - i 2011 er videoen trygt tilbake i rammen sin, og man er av en eller annen grunn henrykt fordi man slipper å benytte seg av det proprietære Flashformatet for å vise videoen*. I 2011 har denne fortellerteknikken måttet gi tapt for HTML-skjemaer med store fontstørrelser som rører på seg og skifter farge ved utfylling, og nye innovative måter å liste ut Facebook-data på. Jeg kan ikke si jeg syns det er like moro som før.
Når det nå er blitt slik, hva var det så Steve Jobs glemte å fortelle oss om HTML5? Toy Story-applikasjonen som ble demonstrert viste jo nettopp den typen engasjerende historefortelling jeg etterlyser?
På enheten Toy Story-applikasjonen ble demonstrert var det kun én plattform for visning av HTML, CSS og JavaScript; Safari, drevet av motoren Webkit, som også driver nettleseren på Android-enheter. Webkit-motoren er formidabel, både på hastighet og mulighetene den gir for avansert layout og interaksjon. I et slikt kontrollert miljø er det mulig å trygt utforske og presse grensene for hva som er mulig teknologisk.
For markedet vi produserer innhold for er imidlertid miljøet mer sammensatt. Med 5 store nettlesere (IE, Safari, Chrome, FF, Opera), hver enkelt med et rikt antall versjonsnummer bak seg, er det best å finne stien med det beste fotfestet i plattformjungelen når man staker ut kursen i starten av et prosjekt. Det betyr å velge trygg teknologi som fungerer for de fleste. Tidligere har Flash-platformen vært en felles plattform på et langt høyere teknisk nivå enn minste felles multiplum for de ulike nettleserne - en slags firehjulstrekker som fraktet oss gjennom og fikk jobben gjort.
Når vi nå på nytt må ta oss frem til fots gjennom jungelen er det vanskelig å forklare kunder hvorfor kostnader til utviklingstid øker, når sluttproduktet ikke lenger støttes i alle nettlesere og oppleves hakkete og frynsete fordi det kreves mer maskinkraft enn før - JavaScript-animasjoner i IE7 kan her trekkes fram som skrekkeksempel. Når det ennå ikke finnes et skikkelig utviklingsverktøy for HTML5 med muligheter for å jobbe grafisk med tidslinjer slik som i Flashgrensesnittet får vi heller ikke dratt på ressursene til designere, illustratører og animatører som før, og utviklingstiden øker ytterligere.
Utviklere har da ikke annet valg enn å tøyle det kreative teamets ambisjoner. Kampanjen treffer færre enn før, ikke bare på grunn av at kampanjen ikke i samme grad vekker oppmerksomhet, men også at tekniske begrensninger gjør at kampanjen ikke kan leveres på alle plattformer.
Hvem er egentlig tjent med dette?
Brukt til utvikling av tradisjonelle nettsider og blogger bringer HTML5-teknologiene mye spennende med seg, og letter arbeidet for den alminnelige webutvikler. Men når rammene for hva som er mulig å få til på nett skal utfordres, er ikke HTML5 nødvendigvis veien å gå - selv om dette per idag er markedsført som det mest moderne alternativet.
Det bør derfor ikke være noe motsetningsforhold mellom HTML5 og Flash, dette er verktøy som hver for seg utmerker seg på forskjellige arenaer: HTML5 som en fellesplattform for mobile webapplikasjoner, med muligheter som er skreddersydd for mobile enheter som geolokasjon og offline-lagring, og Flash som en applikasjonsplattform for interaktive video- og 3D-opplevelser, som på beste og mest økonomiske måte drar på de enorme systemressursene som finnes i moderne datamaskiner.
Mao. ikke bruk vateret til å banke inn spikeren, det har vi en flott øks til.
Joakim Chr. Staalstrøm
Teknisk leder - Plastikk Media
*) At videoen blir vist i H264-formatet, som er like proprietært som Flash-plattformen, er av en eller annen grunn ikke like viktig.
*) At videoen blir vist i H264-formatet, som er like proprietært som Flash-plattformen, er av en eller annen grunn ikke like viktig.
