Logomania

Et godt utformet og relevant symbol projiserer håp, drømmer, frykt og noen ganger mareritt. Men bakrusen kan ramme brutalt når et designbyrå i vekkelsesrus formidler en ny logo til de uinnvidde.

36810 4c64b original
36811 ead63 original
36812 96e88 original
36813 4c3e8 original
36815 c0635 original
36816 43242 original
36817 2ee5f original
36818 a3705 original

I Porsgrunn pågår det for tiden en strid om den kommende Kunsthallens nye profil. Ifølge NRK mener mange at den nye logoen minner om det industrielle varselmerket for helseskade, og ordføreren har varslet at saken skal opp i formannskapet. Designbyrået bak formgivingen ønsket å knytte den nye Kunsthallens profil til områdets industrielle historie og har valgt å utforme en visuell fortelling med dette for øye. Ordføreren på sin side betegner byrået som unger; snurrige kreative, og fulle av påfunn. Industriell historie har ikke like sterk romantisk gjenklang her, særlig ikke når den assosieres med løsemiddelskade.

Å overbevise om relevans krever godt forarbeid og gode pedagogiske evner.

Nå greier sikkert Porsgrunnfolket å ordne opp i sine uenigheter, men det er noe i denne historien som så altfor kjent. Dette gjelder hele veien fra den første ideen blir unnfanget til den berusende følelsen av å finne svaret på oppgaven. Ja, intet er vel bedre enn når alt faller på plass og den interne workshoppen ter seg som et vekkelsesmøte. Dessverre kan bakrusen ramme brutalt når vi trer ut av den interne bobla og møter mennesker som ikke ser det vi skjønner. Formidlingen til de uinnvidde kan lett fortone seg som når du slår takten til en kjent melodi med blyanten mot bordet. Gjør gjerne et forsøk, og se om noen tar takten. Inne i ditt hode hører du denne klart og tydelig, gjerne med fullt orkester, men for den lyttende vil blyantens punktmarkeringer neppe fortone seg som annet enn atonalt surr. Slik er det også med å kommunisere resultater for de som ikke har deltatt i prosessen. Å overbevise om relevans krever godt forarbeid og gode pedagogiske evner.

Logoer som kommer, logoer som går

Når bråket rammer ved nye profillanseringer har det som regel sammenheng organisasjonenes spesielle plass i den kollektive bevisstheten. I de siste årene har det stormet rundt profillanseringen til Operaen og DNB, og ikke minst Grunnlovsjubileet i 2014. I mellomtiden har logoer kommet og gått, blant annet den nye profilen for Gjensidige og SV for å ta to ytterpunkter, uten at noen bryr seg. Derimot har profilen for DNB og Operaen vist seg som svært levedyktige og gjør jobben som sine respektive organisasjoners ansikt mot verden. Ansikter mange forøvrig ser ut til å like. Men spiller det egentlig noen rolle hva vi velger og vil ikke det meste gå seg til?

Som en analogi til dette blir skuespillere ofte intervjuet om rolletolkninger, og hva de selv legger vekt på ved utførelsen. Christoph Waltz, kjent fra de to siste Tarantino-filmene. svarte kontant: «Bruk øynene og se. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal oppleve, dette bør du kjenne selv.»

Av alle de profesjoner som finnes innen kreativ bransje, hører logodesign til det mest flyktige.

Ikke blanke ark

En logo eller symbol er intet tabula rasa hvor det vi ser er uten forbindelse med de erfaringene vi har fra før. For av alle de profesjoner som finnes innen kreativ bransje, hører logodesign til det mest flyktige. Det er med andre ord ikke en oppgave noen bør ta lett på. Et godt utformet og relevant symbol projiserer håp, drømmer, frykt og noen ganger mareritt. Noen av det tjuende århundrets politiske symboler kan være et godt eksempel på det siste om noen er i tvil.

Symboler kan altså være meningsfulle så lenge de er knyttet til en klar idé som gir mening. Det spiller en rolle hva vi velger og hvis dette ikke kommuniseres med sammenheng og engasjement har det liten sjanse for å lykkes. Nølende atferd og uenighet om resultatet forsterker forvirringen i markedet og symbolet vil drive for vær og vind uten særlig opplevd relevans. Våre venner i Porsgrunn hadde nok gjort lurt i å forankre sitt symbol bredere enn hva som kanskje er tilfellet, og vil nok erfare at uten konsensus vil de være dømt til å mislykkes.

Geir A. Skomsøy er rådgiver i Rayon Visual Concepts