Broiler i Kyllingstads rike

Elling Aarflot ved Norges Kreative Fagskole har skrevet et innlegg som er bevisst usaklig, forutinntatt og uhøflig. Men velartikulert.

37090 f45f8 original

Når jeg uttaler meg i som en representant for Norges Kreative Fagskole, må jeg være saklig og nøytral. Høflig. Velartikulert. Men 12. mars kom beslutningen om å legge ned Norges Kreative Fagskole i Stavanger, og jeg føler for å være usaklig og forutinntatt. Uhøflig. Men velartikulert.

Jeg begynner med et personangrep:

Så fikk han det som han ville. Ståle Kyllingstad, self made billionaire extra-ordinaire og konserndirektør i IKM Gruppen, gikk i februar ut i Dagens Næringsliv og kritiserte ungdommer som ønsker å leve av sine kreative evner og skolene som gjør det mulig. Kyllingstad hevdet at de kreative skolene driver noe som nærmest er en svindel, siden de, etter hans mening, utdanner folk til arbeidsledighet. Norge trenger ikke kunst og kultur, i følge Kyllingstad, men realister, folk som kan jobbe for ham og hjelpe til med å utforske de sedimentære lagene på jakt etter flytende fossiler. Han tar til orde for at vi burde ha behovsprøvd utdanning i Norge, et system som er utprøvd og forkastet i Kina, men fortsatt er en del av Nord-Koreansk utdanningspolitikk.

Han er en ektefødt norsk kapitalist som er for frihandel så lenge den ikke rammer ham selv, og når han sier slikt som han sier i DN, så er det bare fordi han synes det er synd at han må ansette utlendinger i stedet for kjekk norsk ungdom.

Dette var ganske usaklig, på grensen til det uhøflige. Kyllingstad er jo ingen kommunist. Langt i fra. Han er en ektefødt norsk kapitalist som er for frihandel så lenge den ikke rammer ham selv, og når han sier slikt som han sier i DN, så er det bare fordi han synes det er synd at han må ansette utlendinger i stedet for kjekk norsk ungdom. Eller noe slikt. Det er ikke så viktig. Han kommer uansett til å ha til smør på maten selv om Kunnskapsdepartementet skulle innføre ballett i opptaksprøven på NTNU.

Mer enn batikk og keramikk

«Oljå» er et økonomisk eventyr for Rogaland og har skapt mange millionærer med Kyllingstads verdensbilde. Et verdensbilde hvor oljen er solen alle andre planeter sirkler rundt. Han ser utvilsomt, og med god grunn, på seg selv som en stor verdiskaper, som holder liv i familier og hele samfunn, som en arterie i den lokale økonomien. Det er derfor all grunn til å respektere og beundre ham for det han fått til, og når han uttaler seg, bør man lytte til ham. Selv når det han sier er bare tull.

Kreativitet handler om å ikke leve på kunstnerlønn, men om å løse problemer og skape verdier.

For selvfølgelig er det bare tull det han sier. Selvfølgelig trenger Stavanger kreative mennesker, det tror jeg han selv egentlig er enig i også. Men det er nedslående at kreativitet nok en gang blir slått i hardtkorn med et statsstøtte-finansiert liv fylt med batikk og keramikk av en kapasitet innen næringslivet. For all del, begge er flotte uttrykk for menneskelig kreativitet, men han bommer på målet når han hevder at kreative yrker er det samme som å leve på kunstnerlønn. Jeg vil nesten si tvert i mot. Kreativitet handler om å ikke leve på kunstnerlønn, men om å løse problemer og skape verdier. Om å utforske ukjent terreng, se nye muligheter og finne nye, smartere måter å bruke ressurser på. Slik som oljepionerene i sin tid gjorde.

Den nye oljen

Istedet for å angripe kreative utdanningssteder, burde Kyllingstad sette seg inn i hva kreativitet er for noe og hvordan han kan utvinne den. Han burde stå på torget og deklamere sin støtte til Norges Kreative Fagskole, og ta til orde for å utvikle flere linjer som kan utvide spekteret og forståelsen for hva kreativitet kan brukes til. For, som jeg til det kjedsommelige repeterer; kreativitet er ikke forbeholdt en bransje eller en uttrykksform, men er et fag med ulike metoder og teknikker for å løse problemer. Hvilke som helst problemer. For hvilken som helst bransje. I den sammenheng er Norges Kreative Fagskole akkurat dét: En skole for kreative fag. Men hva som er et kreativt fag, er fortsatt oppe til debatt og kan, må og bør ikke være forbeholdt verken reklamebransjen eller kultursektoren.

Derfor er jeg trippeltrist nå som NKF i Stavanger skal legges ned. Trist fordi jeg mister gode kolleger og et fagmiljø i landets fjerde største by, Trist fordi Stavanger nå står uten et utdanningstilbud innen kreative yrker. Men tristest blir jeg fordi unge mennesker i Stavanger med nedleggelsen av NKF mister en mulighet til å være med på å utvinne den nye oljen, kreativititet. I stedet får de sine fremtidsmuligheter definert av menn i harde hatter som vil gjøre dem til broilere i Kyllingstads rike.

Elling Aarflot er Studieleder, Reklame og merkekommunikasjon ved Norges Kreative Fagskole.