Usant på nynorsk

Jeg skal ikke uttale meg om nynorsken din, Odd Einar, det var kanskje mitt svakeste fag på skolen. Derimot har jeg ett og annet å utsette på innholdet, ikke minst fordi det til dels er direkte galt. At jeg har problemer med å forstå behovet for å kritisere noe så marginalt som to sekunder i en casevideo til en reklamekonkurranse, skal jeg imidlertid la ligge.

For å gå rett på sak: Du påstår at Arbeiderpartiet gjorde et dårlig valg. At de ikke hadde noen grunn til å være fornøyde. At de ikke var fornøyde. Og at jubelen til Jens Stoltenberg er falsk og ikke hadde noe med valgresultatet å gjøre.

Etter åtte år i regjering var det få, knapt noen i Arbeiderpartiet, som hadde særlig tro på at det var mulig å forlenge det rød-grønne regjeringsprosjektet med fire nye år. Utgangspunktet på meningsmålingene hadde over lang tid vært ekstremt tung lesning, også for de røde. Høyre hadde gått forbi, og ikke bare det, medvinden og høyrebølgen ville ingen ende ta, avstanden vokste. I januar i år lå Arbeiderpartiet umulige 10 prosent bak Høyre. Stemningen hos kunden vår var mildt sagt, fortvilet.

Selvfølgelig ønsket Arbeiderpartiet å fortsette i regjering. Men sannheten er at valget 2013 først og fremst handlet om å gjenerobre posisjonen som Norges største politiske parti.

Det er ikke sant at Arbeiderpartiet et «utal gonger undervegs i mange av valkampane opp gjennom historia ikkje har vore Noregs største parti». Etter krigen har de alltid vært det største partiet til valg, med stort sett enorme marginer. Jeg er sterkt tvilende til at Høyre (eller noen andre, for den saks skyld) over tid har ligget foran i en eneste valgkamp etter krigen. Jeg kan egentlig bare tenke meg 2001-valget som det eneste mulige unntaket, der Arbeiderpartiet likevel endte 3,1 prosent foran.

Det er heller ikke sant at «jubelen til Jens Stoltenberg ikkje hadde noko som helst med valresultatet til Arbeidarpartiet å gjere». Klippet er hentet direkte fra valgnatten, der Jens Stoltenberg møter partikollegaene sine etter at resultatet er klart. Og jo, han jubler. Grunnen er at både han og partiet var særdeles fornøyd med resultatet. Et stortingsvalg handler om mye mer enn hvem som sitter igjen i regjering. Partifordelingen i Stortinget, særlig ved mindretallsregjeringer som den vi har fått nå, er helt avgjørende når politikken skal vedtas. Derfor var de siste prosentene som Arbeiderpartiet vant de siste ukene, helt avgjørende.

Som faren min pleide å si da jeg var misfornøyd med middagen hjemme: Slutt og syt, og finn på no’ sjæl.

Om du fortsatt er i tvil, anbefaler jeg Dokument 2 sin «Fortellinger om Jens» som gikk på TV2 for én måned siden, der de følger Stoltenberg mot valget. Der kan du selv se hvordan Jens og partikollegaene hans reagerte da resultatet ble klart. For å si det sånn, de jubler ikke fordi TRY/Apt skulle få noen fine klipp til casefilmen til Eurobest.

Og til casevideoen. Selvfølgelig ønsker man å lage en presentasjon som forteller om prosjektet på en positiv måte, det ligger i formatets natur. Men både den og resultatene er 100 prosent sanne. Vi ble selv mildt sjokkerte da vi fikk meningsmålingene i tiden etter at vi slapp Taxi Stoltenberg. Allerede dagen etter, begynte Arbeiderpartiet å stige voldsomt. Og det fortsatte helt inn til valget. Vi har aldri trodd at stuntet forklarer hele effekten, men vi er ikke alene i å tro at den representerte en «game changer» i debatten og klimaet som rådet tre uker før valget. Og at den snudde en negativ omtaletrend for Arbeiderpartiet, både i media og blant folk flest. Om du vil vie livet ditt til å gå casevideoer etter i sømmene, finnes det mange svulstige og luftige påstander du kan stikke hull på der ute.

Men denne er høyst reell, sann og fylt med dokumenterte tall og bevis.

Du har rett i at Arbeiderpartiet har en tradisjon for å gjøre gode innspurter mot valg, men avslutningen i år er spesielt god. Arbeiderpartiet har selv kåret årets valgkampanje (og da snakker jeg om hele kampanjen, både den kommersielle og den politiske) til en av sine beste gjennom tidene.

Vi vet at juryene i Eurobest hadde full oversikt over at Jens ikke var statsminister da de juryerte jobben. Jurymedlemmer i internasjonele reklamekonkurranser er, selv om de kan verken norsk eller nynorsk, faktisk ikke så ignorante som du kanskje tror. Og de satte faktisk pris på at noen gjorde et helhjertet forsøk på å gjøre noe nytt, forfriskende og annerledes i en ganske mørk og klisjéfylt avkrok av vår bransje – den politiske reklamen.

Som faren min pleide å si da jeg var misfornøyd med middagen hjemme: Slutt og syt, og finn på no’ sjæl.

Uansett: God jul, Odd Einar, måtte det bli din beste gjennom tidene!

Lars Joachim Grimstad er tekstforfatter og kreativ leder i Try/Apt.