– Skrift med seriffer gir ikke bedre lesbarhet

Skrift med seriffer gir ikke nødvendigvis bedre lesbarhet, sier designer Robin Sandborg, som mener det er på høy tid å knuse denne myten for å gi designere friere handlingsrom.

Seriffer er tverrstrekene som stikker ut fra hovedstrekene i en skrifttype. Selv om det finns hundretusenvis av forskjellige skrifttyper, kan de faktisk kategoriseres i to: Med eller uten seriffer. Sistnevnte betegnes også som grotesk skrift eller rett og slett som sans (uten) seriff. 

Møter ofte feiloppfatning

– Hos Netlife Research er vi opptatt av måling og empiri. Vi møter ofte oppfatningen om at skrifttyper med seriffer, som for eksempel Times New Roman, er mer lesbare og egner seg bedre til lengre tekster enn sans seriffer som Arial. Forskning verken beviser eller motbeviser påstanden. Da blir det bare merkelig å handle ut i fra dette som sannhet, sier Robin Sandborg

Det er gjort mange lesbarhetsstudier på ulike skrifttyper for å finne ut hvilken skriftfamilie som er mest lesbar. PhD Ole Lund, førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik, er blant verdens fremste forskere på typografi. I doktorgradsavhandlingen sin påviser han vesentlige mangler ved mange av disse studiene. 

Verken på trykk eller skjerm

Typografidoktoren konkluderer med det mangler solid forskning som understøtter teorien om at skrifttyper med seriffer er mer lesbare enn skrifttyper uten, selv i lengre tekster og verken på trykk eller skjerm.

– En annen vanlig teori er at skrifttyper med seriffer egner seg dårligere til lesing på skjerm enn skrifter uten. Basis for teorien er at skjermer skal ha vesentlig lavere oppløsning enn papir, og at seriffene dermed blir grøtete visuell støy, forklarer Sandborg. 

Heller ikke denne myten står. 

– Forskning viser at det ikke er noen signifikant forskjell i lesbarhet på skjerm mellom skrifttyper med eller uten seriffer. Moderne skjermer har teknologier som styrker lesbarheten på skjerm, inkludert anti-aliasing, subpixel rendering og hinting. Der ligger noe av forklaringen.

Frihet til å velge

Så hva skal man velge? Når skrifttypemytene faller, står designere fritt til å gjøre sine egne, faglige vurderinger av skrifttypevalg. 

– Det er mange variabler som påvirker lesbarhet, deriblant x-høyde, tykkelse, kontrast, med mer, men det finnes ingen god forskning som tilsier at seriffer er en viktig faktor. Det kan være langt større forskjell på to skrifter uten seriffer enn én med og én uten, slår Sandborg fast.

Myter og fakta om typografi

MyteFakta
Skrifttyper med seriffer egner seg bedre til lengre tekster.
Det kan hende, men det finnes ingen god forskning som støtter opp under teorien.
Skrift uten seriffer er bedre til tekst i små størrelser.
Det spørs på hvilke fonter man sammenligner. Det kan være langt større forskjell på to skrifttyper uten seriffer enn én med og én uten.
Det er lettere å se forskjell på enkeltbokstaver når de har seriffer, for eksempel l og I.
Igjen spørs dette på hvilken font man ser på. Ikke alle sans-seriffer er som Helvetica. Videre er det ikke sikkert at dette alltid er så nøye: vi leser ord i bolker og ikke som én og én bokstav.
Seriffer hjelper med å lede øyet langs linjen.Mulig, men det finnes ikke god forskning som støtter oppunder dette. I praksis har man ikke klart å påvise noen forskjell i lesehastighet eller forståelse mellom skriftfamiliene.
Seriffer egner seg ikke til bruk på skjerm.Hvis det er tilfellet finnes det ingen forskning som bekrefter dette. Moderne skjermteknologi har god oppløsning, og er i stand til å vise seriffer skarpt også i mindre størrelser.

Artikkelen er skrevet av Robin Sandborg/Netlife Research. 


Kommentarer

Aslak Gurholt

Rådgiver i Yokoland

1 år, 8 måneder siden

Hallo hallo … finnes det noen redaksjon her? Det er jo ganske utrolig at dere etter en sommer full av plagiatskandaler i mediene klarer å skrive denne artikkelen, eller late som at de har skrevet den. Det står i toppen at redaksjonen har skrevet den. Det oppfattes som at dere har snakket med både Robin Sandborg og Ole Lund. Men tviler på at det er tilfeller siden den originale artikkelen ligger her: http://iallenkelhet.no/2015/08/03/nei-seriffer-gir-ikke-bedre-lesbarhet/

Harald Grenne

Redaktør i Kreativt Forum

1 år, 8 måneder siden

Hold your horses: Artikkelen er skrevet av Robins Sandborg og Netlife Research, som sendte den til oss. Den er tilrettelagt av redaksjonen. Dette kom kanskje ikke godt nok frem, men plagiat er det ikke.

Aslak Gurholt

Rådgiver i Yokoland

1 år, 8 måneder siden

Mulig det, men det kommer ikke godt frem at det er han som har skrevet den siden dere har kreditert redaksjonen. En person jeg diskuterte dette med mente hardnakket at det er et intervju dere har gjort med Robin Sandborg. I såfall kommer heller ikke det spesielt godt frem siden det er ganske uklart hvor han snakker, om det er han eller dere som har snakket med Ole Lund etc., i tillegg til at teksten er mer eller mindre identisk med originalteksten. Så om det er et intervju burde det kommet bedre frem, dere burde kanskje tilt han noen spørsmål rundt den originale teksten, i tillegg til å linke videre til den.

Harald Grenne

Redaktør i Kreativt Forum

1 år, 8 måneder siden

Netlife ville ha flere øyne på artikkelen enn de fikk på sitt eget nettsted. Ingen grunn til å bli moralsk forarget. Har oppdatert med presisering.

Aslak Gurholt

Rådgiver i Yokoland

1 år, 8 måneder siden

Og om man går inn på selve teksten til Sandborg, er det all grunn til å være kritisk til den. Er litt spesielt å først begynne å si at Netlife er så opptatt av forskning og måling, men at når det kommer til typografi er forskningen så mangelfull at vi bare kan ignorere den. Det er faktisk et fag med mange hundre års historie og erfaring det er snakk om. Sitat: «Det er ingen overbevisende argumenter som forteller oss at det er noe annet enn estetiske grunner til å velge en skrift med seriffer fremfor en uten.» Vel, jeg kan komme på ganske mange andre grunner for å velge en skrift fremfor en annen enn estetikk? For eksempel: 1) Hvem skal lese det? Barn, voksne, eldre, svaksynte, maskiner? 2) Hvor stor mengde tekst er det snakk om? En tittel på to ord eller en 800 siders roman? 3) Avstand til det som leses? Er det snakk om en bok du holder i fanget eller et skilt som skal sees på 50 meters avstand? 4) I hvilket tempo skal det leses? Er den som leser eller teksten i bevegelse når det leses?

Aslak Gurholt

Rådgiver i Yokoland

1 år, 8 måneder siden

Fint, da ble det tydeligere. Dere burde jo egentlig også fått med siste del av artikkelen hans. For der kommer jo konklusjonen … som jeg ikke mener holder helt mål.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.