Hvem velges og hvorfor? Et hjertesukk fra et Kinderegg

Kreativ leder i Melvær & Lien og leder for designjuryen i Gullblyanten 2015 mener det forlengst er på tide at også reklamebransjen tar mangfold på alvor.

Da jeg begynte å jobbe som grafisk designer var jeg den eneste kvinnen rundt bordet i designstudioet. Da jeg ble kreativ leder var jeg den eneste kvinnen i ledergruppen. Da jeg  i år ble spurt om å være juryleder til Gullblyanten viste det seg at jeg atter en gang skulle være alene om det.

Fredag ettermiddag, rett før vår «Back to Work Party», fikk jeg mail fra Kreativ Forum med listen av alle jurymedlemmene. Med øl i hånden og litt høy på meg selv innså jeg at jeg var i godt selskap. På juryleder-listen var Petter Gulli, Kjetil Nybø, Petter Bryde, Alexander Gjersøe, Jens Petter Wærnes og meg. Det var først etter at jeg leste listen andre gang at det gikk opp for meg at jeg var den eneste kvinnelige jurylederen. Det skulle også vise seg at av 49 jurymedlemmer er 19 kvinner, hvorav fem av dem skal sitte i designkategorien*. Og for øvrig er det kun fire representanter som ikke kommer fra Oslo. Mens TRY/APT/POL stiller mannsterke med seks representanter, McCann med fire og både SMFB og DDB med tre hver.

 Det gikk ikke lang tid før jeg begynte å lure om jeg var det politisk korrekte kinderegget til årets Gullblyant-juryering. Ung. Kvinne. Ikke fra Oslo. Leder … Check, check, check og check. Og forresten, så er jeg i tillegg fra Bosnia. Check.

Sanda Zahirovic

Det politisk korrekte kinderegget

Feministen i meg skrek, yrkesstoltheten stemte i og jeg kunne ikke være noe annet en flau og oppgitt på vegne av bransjen. 38,7 prosent kvinner i juryen er faktisk ikke så verst, skal vi sammenligne oss med dagens likestillings-statistikk, men skal det være så vanskelig å finne fem til? Og hvor er de to andre kvinnelige jurylederne? Jeg kan da umulig være den eneste som egner seg for en slik jobb? Vi som ikke kommer fra Oslo, skal vi ikke representere en større andel i det som er en nasjonal konkurranse? Og er det helt tilfeldig at designkategorien er den eneste med overvekt kvinner? Det gikk ikke lang tid før jeg begynte å lure om jeg var det politisk korrekte kinderegget til årets Gullblyant-juryering. Ung. Kvinne. Ikke fra Oslo. Leder… Check, check, check og check. Og forresten, så er jeg i tillegg fra Bosnia. Check.

2014 var mitt debutår på Gullblyanten premieringen. Jeg husker veldig godt da Per Kristian Halvorsen og Alexander Gjersøe stolt kunne fortelle at i år var det 50/50 menn og kvinner i juryen. Salen klappet, jeg gjorde det samme, men kunne ikke la være å tenke «er dette virkelig noe å klappe for?». Man skulle tro at i en bransje som vår, som aldri skal tenke som alle andre, at vi ville være mer moderne, sette eksempel, være likestilt. Men slik er det da ikke, fortsatt …

Rett før jul kom Grafills nye lønnsundersøkelse. I år for første gang i samarbeid med IxDa og Making Waves for å få innsikt fra flere i bransjen enn kun sine egen medlemmer. Over 900 bransjekollegaer deltok i undersøkelsen og litt over halvparten var faktisk kvinner. Undersøkelsen viste at menn tjener i snitt 11 prosent mer enn kvinner, i noen tilfeller over 150.000,- mer i året! Men dette kan da ikke være så gale? Det var jo mye verre før. For jeg er jo heldig, som lever i en tid hvor det ikke bare er menn som er rådgivere og kvinner som er prosjektledere … eller? Så hva er grunnen at vi fortsatt i det hele tatt har en skjev fordeling?

Viktig for jobb, karriere og videre utvikling

Dette vil være andre gang jeg juryerer i Gullblyanten. Etter å ha juryert i både Visuelt og D&AD, samt arrangert Sterk Reklame i Stavanger i fire år, vet jeg personlig hva en slik mulighet kan gjøre både for karrieren og ens faglige utvikling. Å sitte i en jury er ikke bare en LinkedIn-oppdatering vi håper å få likes på. Å juryere gir deg mulighet til å treffe «de rette» menneskene, til å snakke fag i flere dager med de som brenner for det like mye som deg og komme tilbake til jobb stolt, trøtt og en del smartere. Det vil si, en slik mulighet kan gjøre det enklere å skifte jobb, få en høyere stilling, en bedre lønn. Det var da jeg  plutselig ble drittlei av å høre unnskyldninger som at kvinner går ut i permisjon , at vi velger å jobbe deltid eller at vi er dårligere å forhandle lønn, som grunn til at vi ikke er likestilt. Når vår egen fagorganisasjon ikke klarer å kreve en likestilt fordeling av juryrepresentanter.

I frustrasjon vurderte jeg på fredag å ta en Jada Pinkett: å trekke meg fra hele juryeringen. Etter at nervene roet seg, innså jeg at sannsynligheten er stor for at en mann hadde fått min plass. Og hva ville jeg ha oppnådd med det?
 Neste torsdag samles juryen og vi skal i mange timer sitte i et rom og vurdere deres arbeid. En jobb som er like krevende som givende. En jobb hvis resultat avventes av hele bransjen. En jobb jeg fortsatt er enormt beæret av å få lov til å utføre. Men til de to andre kvinnelige jurylederne, de fem kvinnene som mangler på listen, mennene som bør juryere designkategorien, til de talentfulle menneskene som ikke jobber i Oslo. Ikke la mitt ord være det siste. 

* Rett etter at vi mottok innlegget fra Zahirovic trakk et mannlig jurymedlem seg (av urelaterte årsaker). Vedkommende ble erstattet av en kvinne. Dermed er det 29 menn og 20 kvinner som utgjør årets Gullblyant-jury.

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.