Et «digitalt» oppgjør

Du blir ikke digital av et kurs eller en utdannelse. Du må være det. Heldigvis har alle denne muligheten, skriver Mats Abrahamsen, rådgiver i Trigger.

Språk har makt og former kultur og forståelse. Jeg opplever det som gammeldags å skille mellom det digitale og det andre, og får avsmak når jeg kommer over uttrykk som digitalisering og digital transformasjon. Da ser jeg for meg sånt som stater og kommuner driver med: utredninger og reformer som er døde før de er påbegynt. Såkalt digitalisering, i likhet med alle andre revolusjoner, er helt naturlige deler av samfunnets utvikling. I tillegg har den digitale revolusjonen foregått i over 30 år, og er derfor ikke noe nytt eller overraskende.

Den tredje og nåværende industrielle revolusjon har i hovedsak handlet om automatisering. Den fjerde, som vi nå står ved starten av, vil i enda større grad påvirke alt og alle. Det som hovedsakelig kjennetegner denne er kunstig kognisjon, billige sensorer, maskinlæring og distribuerte smarts, ifølge Wired-gründeren Kevin Kelly i boken «The Inevitable». Denne revolusjonen vil ikke bare gå ut over selvsagte områder som transport, resepter og regnskap, men alt kunnskapsarbeid som er informasjonsintensivt. Ikke alle yrker vil forsvinne helt, men de aller fleste yrker vil dehumaniseres.

Overflødig tåkelegging

Det digitale er i grunnen alt som består av 1-ere og 0-er. Så hva gjør en planner, markedsfører og prosjektleder annerledes om man setter ordet digital foran? Det er ikke det at stillingstitler ikke kommuniserer og betyr noe, men hva er poenget med å tåkelegge noe som ikke trenger tåkelegging?

«Digitalt» har sjeldent noe substans i seg selv. Det brukes ofte kun for å illustrere en fornying av eksisterende disipliner, men fornyelse burde vært åpenbart uten behov for et nytt adjektiv.

Farlige feller

Jeg mener bedrifter som søker etter digitale medarbeidere bør tenke nøye over hva de begir seg ut på. Det er en lettvint og farlig felle å ansette noen unge teknologer eller innovasjonssjefer, og satse på at de alene kan forandre en bedrift og gjøre den levedyktig. Det må være en del av blodet i bedriften, ikke noe man slenger oppå det man allerede har og gjør. Slike omrokkeringer krever dessverre betydelige kulturendringer.

En annen felle er å bruke digitalt kun som en differensiator. Det er naturlig at eksempelvis utdaterte byråer må oppdatere seg, men det dukker også opp de som kaller seg digitale byråer (les: ikke digitalbyråer). Problemet her er at disipliner som markedsføring uansett bunner i menneskelig forståelse og kreativ distribusjon. Nye teknologiske metoder sløses bort om man ikke har dette i bunn.

Protopia vs. utopia

I boken «The Inevitable» skriver Kelly dette om fenomenet han kaller becoming: «Problemet med uopphørlig forandring er at den blender oss for inkrementelle endringer. I konstant bevegelse legger vi ikke lenger merke til bevegelsen. Å bli er dermed en selvmaskering som man ofte kun legger merke til i retrospekt». 

Dette er utfordringen med forandring. 

Vi bør strebe etter et teknologisk protopia, ikke et utopia. Mens utopia er et mål som av natur aldri kan nås, er protopia en tilstand av å bli. Man kan ikke ha et mål om digitalisering, men må hele tiden jobbe for inkrementelle forbedringer. Du blir ikke digital av et kurs eller en utdannelse. Du må være det. Heldigvis har alle denne muligheten.

***

Mats Abrahamsen

Mats Abrahamsen jobber som rådgiver i Trigger, med fokus på datadrevet innsikt. Før det tok han en bachelor i IT på Westerdals Oslo ACT. Han brenner for å kombinere markedsføring med teknologi, analyse og innovasjon.


Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.