Fido biter fra seg

Det svenske animasjons- og effekthuset Fido Film står bak den sanseløse tog-loopen i DDBs Gullblyantvinner i filmkategorien. Samme selskap har laget ulvene i Nils Gaups «Kautokeino-opprøret».

10395 8630e original

Fido film har vært sentrale i en av fjorårets mest omtalte reklamefilmer her på berget, Hydros «Tog», hvor de var ansvarlige for den enorme loopens troverdighet.
– En fantastisk bra film som kommer til å vinne masse priser på ulike festivaler, tror partner og produsent Thomas Deutschmann i Fido Film om Hydros «Tog», som vant Gullblyantens høythengende filmkategori fredag kveld. Han sender sine lykkeønskninger til teamet fra DDB, samt regissørene Roenberg (Joachim Rønning og Espen Sandberg).

– Jeg kjenner regissørene fra før, vi jobbet sammen tidligere på den høyprofilerte «Tatoo»-produksjonen for Nokia, som nervepirrende nok debuterte i 90 land samtidig, forteller Deutschmann.

Vanskelig å gjøre troverdig Han mener Roenbergs håndlag i Hydro-filmen var helt fantastisk.
– Vi måtte jobbe hardt for å matche det filmede materialet. Fra begynnelsen av var planen å filme alt live og å legge inn togskinner, tog og loop i etterkant. Men det viste seg å være umulig for oss å følge bevegelsene til et ekte kamera. I stedet måtte vi ved et bestemt tidspunkt la hele bildet bli animert, forteller Deutschmann.

Når en av guttene i gjengen løper mot kameraet og roper «Toget kommer, toget kommer», glir en av de andre guttene forbi nær kameraet slik bildet i en kort stund blir uklart. Det utnyttet Fido til å plassere overgangen til et fullstendig digitalt bilde.
– Fra det punktet til kameraet peker ned mot bakken og lander tilbake på barna igjen, står vi alene for bildene. Vi bygde en sfære av stillbilder fra innspillingsstedet og la inn togskinner, loop og tog. Kameraets bevegelser ble animert for å matche den håndholdte følelsen, slik at det ikke kjennes som om noen overgang mellom live og animert materiale, forteller han.



Hårete utfordring I Nils Gaups historiske epos «Kautokeino-opprøret» var oppgaven å skape effekter som på ingen måte skulle oppfattes som effekter. For ikke alt som beveger seg i filmen er laget av kjøtt og blod: Ulveflokken er høyst animert.
– Det er jo ingen effektfilm, som for eksempel Narnia-filmen, hvor vi normalt treffer på animerte dyr, så det opplevdes som om vi måtte skape et nytt nivå av realisme. Pelsdyr er generelt en av de vanskeligste oppgavene å få til. Hvert eneste individuelle hårstrå skal skapes og bildebehandles som et objekt. En ulv i vinterpels har jo noen av dem, sier Deutchsmann lakonisk.

Den store fordelen denne gangen, som så ofte med langfilm kontra reklamefilm, var den tilmålte tiden selskapet fikk til oppgaven.
– Vi lot en av våre animatører grave seg dypt ned hele problematikken rundt å gjenskape pels. Flere måneder senere, etter et hundretalls timer med testing, knekket han så og si koden til hvordan det fungerer. Det viste seg også at han hadde et kreativt talent i hvordan du grer digital pels, for det er du nemlig nødt til å gjøre for at det skal se bra ut!



Anatomisk korrekt Parallelt med pelsutviklingen jobbet en annen gruppe med selve dyret. Som man kan se av bildet over er ulveflokken bygget opp anatomisk korrekt, med skjelett, muskler og skinn. Musklene gir kroppen riktig form og bevegelse, ettersom de former skinnet på korrekt måte.
– Animatørene våre reiste til en dyrepark noen mil fra Stockholm og fikk sjansen til å klø ekte ulv under haken. Vi skaffet også mengder av referansebilder og filmer for å se hvordan dyrene beveger seg og oppfører seg i ulike situasjoner.

Fido hadde også folk på plass på innspillingsstedet på Finnmarksvidda. Moder natur var ertelysten, som vanlig.
– Ett av problemene var mangelen på snø, som gjorde at prosjekteringen måtte forandres flere ganger. Innen innspillingstart hadde vi til og med laget et forslag til animasjon, komplett med kamerabevegelser og klipp, slik at Gaup kunne gi oss best mulig input.

Til animatørenes store forskrekkelse var scenen på et tidspunkt tatt ut av filmen.
– Som regissør kan ikke Gaup bry seg om hvor mye teknisk utvikling som ligger i et prosjekt som dette, og en stund var scenen tatt ut. Med den kom heldigvis med igjen, og vi er stolte og fornøyde med resultatet.

Jobben som dette betyr mye for Fidos utvikling. For med den lange og tunge forskningsinnsatsen som ligger bak ulvene, kan Fido nå lage en isbjørn på seks uker eller et ekorn på et par uker, ifølge Deutshmann. Fido pyntet også på flere andre scener i filmen, dog ting av mer subtil art.
– Vi forandret landskapene rundt byen, la til et kirketårn, la inn utsikten utenfor vinduer i et antall scener – ting man ikke tenker på, og som man så avgjort ikke skal legge merke til.

Se tog- og ulvepresentasjoner fra Fido her.