Tilbakeviser «giftig barndom»

Sue Palmer gjorde oppsikt med «Toxic Childhood» (2006), om hvordan vår kommersialiserte kultur hindrer barn fra å utvikle seg normalt. Nå tilbakevises hele teorien som en myte.

5121 4244f original

Tidligere denne uken tilbakeviste britiske The Advertising Association (AA) hva den kaller «myten» om «Toxic childhood» (Giftig barndom). En undersøkelse foretatt av foreningen konkluderer med at det ikke finnes bevis for at den kommersielle virkeligheten skader barns velvære.

Tvert imot hevder foreningen at det finnes flust av bevis fra de siste femten årene for at det motsatte er tilfelle.



Uttrykket «toxic childhood» kom inn i vokabularet til de skravlende klasser i 2006, da Sue Palmer slo alarm og advarte mot at barn var i ferd med å miste barndommen sin, på grunn av en moderne forbrukerlivsstil. Hun hevdet i boken at forbrukerlivsstilen kompromitterer barns evne til normal utvikling og evne til å lære.

Teorien har også tidligere møtt motbør, for eksempel hos den britiske statsråden for barneskoler og familier, Ed Balls, som har stemplet boken som et forsøk på å spre panikk.

Barns verdier styrket Nå støtter AA dette synet i en rapport der et ekspertpanel utpekt av den britiske regjeringen vurderer hva slags virkning kommersialismen har på barnas oppvekst. De konkluderer med at barns verdier ikke bare har forblitt konstante, men at de har blitt styrket. Ifølge rapporten setter barn av i dag stor pris på vennskap, kjærlighet, å hjelpe andre og å leve sunt. De omfavner den kommersielle verden, men ser ikke materialisme som et verktøy for å oppnå et godt liv. Færre barn i dag er «moteslaver» enn var tilfelle for 15 år siden, en høy andel sier de er fornøyd med eget utseende, og at de liker å tilbringe tid med familien.

Rapporten antyder også at internett, mobiltelefoni, MP3-spillere og aviser alle har bidratt til å heve trivselsfaktoren.

Sjef for AA, Peta Buscome, utdyper:
– Bildet som tegner seg er at deler av den kommersielle verden fungerer som viktige faktorer i barns velvære, fordi de hjelper barn å tenke positivt samtidig som de er med på å jevne ut de negative pressfaktorene som finnes i ethvert barns liv.

Foto: foundphotoslj @ flickr