Alt er bedre nå

Anno er det årlige magasinet fra 2. klasse Tekst og AD på Westerdals. I 2009-utgaven, som er på gata nå, har redaksjonen lagt ironi og misantropi til side og konsentrert seg om solskinnshistorier fra virkeligheten.

11577 c2778 original
11578 eccd7 original
11579 c0954 original
11580 e58d5 original
11581 c300c original
11582 6f5b3 original
11583 b9cd7 original
11584 3d2fa original

Årets Anno er en tjukk og flott lefse vi ikke vil nøle med å anbefale. KF har snakket med den harde redaksjonelle kjernen i årets Anno-magasin: Redaktør Sven Arild Storberget, de to med tekstansvar, som er Sebastian Eikemo Prestø og Astrid Elise Arefjord, samt AD-ansvarlige Jenny Solem Vikra og Marte Konradsen. Vi pratet stort sett i munnen på hverandre, dermed lar vi sitatene fly uten nøyaktig avsender.
– Utgangspunktet vårt var at vi ville gjøre noe uventet. Folk forventer gjerne noe ironisk av westerdøler, men vi ville gjøre et genuint forsøk på å være positive hele veien. Temaet var gitt på forhånd, «Alt er bedre nå», og det første vi bestemte oss for var å ta det bokstavelig. Vi hadde lyst til å prøve utfordre oss selv ved å holde oss helt unna ironi og sarkasme.

Solskinnsmanifest. Det ble litt murring blant troppene i etterkant av dette valget, men alle er fornøyd etter å ha sett resultatet.
– Vi lagde et slags manifest som blant annet understreket at alt skulle ha en positiv vinkling som en motvekt til alt negativitet som gjennomsyrer mediene. Vi skulle tørre å være positive.

Nå jobber de hardt med å kvitte seg med alle magasinene, få det ut til folket.
– Skrekkscenariet er at det står en svær pall med magasiner igjen på skolen etter sommeren. Vi vil at folk skal lese det.

Alle de 60 i Tekst og AD-klassen på Westerdals var i utgangspunktet med. De ble delt opp i grupper på fire stykker, og alle fikk i oppgave å lage tre artikler til nettpublisering. Den beste av disse ble igjen utviklet videre til en artikkel i bladet.
– Vi startet med 850 saker eller no sånt, som nå har blitt kokt ned til dette magasinet.

Redaksjonen har også fokusert mye på et tett samarbeid mellom tekstforfatter og AD. De mener tidligere Anno-utgivelser tildels har vært preget av at samarbeidet mellom tekst og AD ikke har vært bra nok.
– Det har vært viktig at teamet har utviklet sakene sammen, for tidligere har det gjerne vært slik at det enten har handlet om bra tekst, eller noe veldig tungt og flott på den visuelle siden. Vi har brukt mange flinke fotografer denne gangen som har stilt opp gratis, og i tillegg har mange andre i bransjen støttet oss. Vi har vært heldige sånn.

Historien om dem. Årets utgivelse handler ikke om menneskene bak bladet, understreker de.
– Noe av det viktigste er at vi ikke har ønsket å være til stede som personer i artiklene. Vi skulle ikke være kilde til egne saker, men opptre som journalister. Det var et poeng å dra ut å oppsøke noe i stedet for å sitte inne og finne på noe.

Blant annet dro et par av elevene til Island og kom hjem med en lang og fyldig sak. Likeledes til Trollhättan. Steder der ting har gått galt.
– Men vi lette etter de gode, positive historiene derfra. Vi gjorde det samme da vi skulle skrive om somaliere i Norge, vi ville ha fram noe å bli glad av, og det mener vi at vi har fått til. Det har vært veldig spennende, men også vanskelig å lete opp gode historier som ikke er negative, avslutter de.

I tillegg til nevnte saker kan du også lese om hvilken gudegave Tsjernobyl-ulykken egentlig var og om hva den første kvinnelige Gullblyant-vinneren Margaret Johansen (86) synes om dagens reklamebransje.

Lanseringsfesten foregikk på Blå onsdag. Anno blir distribuert på utvalgte Narvesen-kiosker i Oslo, Tronsmo bokhandel, Little Miss T og Babel. I tillegg sendes bladet ut til KF-medlemsbyråer i Oslo sammen med KF magasinet nr. 4. Dessuten kan man sikkert stikke innom Westerdals og ta med seg et eks.