Jevnt for design og varemerke, topp for patent

Antall søknader fra inn- og utland om beskyttelse av varemerker og design i Norge lå på samme nivå fra 2015 til 2016. For patentsøknader ble det ny rekord med en vekst på 15,9 prosent. Også for varemerkesøknader fra norske søkere ble det ny rekord i 2016.

82065 969cb original
Illustrasjonsfoto: NY (CC BY-SA 3.0)

Thor_B_Mosaker

Det viser statistikk fra registreringsmyndigheten Patentstyret. Søknadsstrømmen om beskyttelse av design, varemerke og oppfinnelser gjennom patent gir gode indikasjoner på hvordan bedrifter jobber med innovasjon i en tid med mye omstilling.

– Vår vurdering er at næringslivet i omstillingstider fokuserer på ting som er ekstra viktig. Patentering av produktinnovasjoner og effektivisering av virksomheten er to av disse, sier Thor B. Mosaker, regiondirektør for Zacco i Norge og Tyskland.

Zacco er det IP-byrået i Norge som for oppdragsgivere sender inn flest varemerkesøknader av alle byråene. Byrået erfarer at antall varemerkesøknader ligger jevnt på samme nivå. I 2010 mottok Patentstyret totalt 13.499 varemerkesøknader mot 16.448 i rekordåret 2015 og 15.744 i 2016.

Antall varemerkesøknader svinger lite over tid. Like fullt var 2015 et toppår samlet sett og 2016 et toppår for norske søknader (gul farge). Kilde: Patentstyret

I perioden er det imidlertid en svak vekst fra norske søkere frem til ny norsk rekord på i overkant av 4000 søknader.

– Søknadsstatistikken viser at behovet for beskyttelse over tid er jevnt. Det viser seg dessuten at de som søker om varemerkebeskyttelse i stor grad er de samme, store og profesjonelle aktørene. De som er vant til å tenke langsiktig gjennom å beskytte varemerker gjør det uavhengig av om tidene er gode eller dårlige, sier Kristin Astrup som leder varemerketeamet i Zacco.

Statistikken domineres av utenlandske søkere.

– Vi gleder oss over ny rekord i antall norske søknader om varemerkebeskyttelse. Når nivået like fullt er jevnt over tid forteller det en historie om at mange flere bedrifter burde søke enerett for varemerkene sine. Det er et grunnleggende behov i all næringsvirksomhet å ha navn som skiller seg fra konkurrentene og beskytte retten til dette.

Kilde: Patentstyret

Antall søknader om designbeskyttelse her i landet fikk en markant økning totalt sett fra 2010 da Norge ble medlem av Genèveavtalen som er en ordning for internasjonal registrering av design. Fra 2014 til 2016 har totalt antall søknader ligget på i overkant av 1200. Norske søknader har i samme periode gått ned fra ca. 300 i 2014 til ca. 240 i 2016.

Designbeskyttelse innebærer å beskytte utseendet til et produkt. De to grunnleggende kravene er at designen må være ny i global sammenheng og at helhetsinntrykket må skille seg fra det inntrykket en annen design gir. Ofte er et produktutseende også bestemt av teknisk funksjon, men dette gir designretten ikke vern for.

– Det kan være utfordrende å oppfylle vilkårene. Mange forsøker i stedet å få beskyttet produktutseender gjennom varemerkeinstituttet som gir forvekslingsvern. Men, varemerkemyndighetene i mange land har strammet inn sin praksis på dette, og innvilger nå i svært begrenset grad varemerkesøknader som kun består av avbildning av et produkt, forteller Astrup.

I 2016 ble 2099 ble patentsøknader innlevert i Norge. Det er opp 15,9 prosent fra 2015 og 12 prosent fra det forrige toppåret 2010.

– Det høye patenteringsnivået reflekterer en internasjonal trend med økt strategisk bevissthet rundt betydningen av å registrere immaterielle rettigheter. I en verden hvor anslagsvis minst 80 prosent av verdiene er immaterielle kan kontroll med slike rettigheter være avgjørende for handlingsrommet til virksomheter, sier Mosaker.

2016 ble et nytt toppår for patentsøknader, opp 12 prosent fra det forrige toppåret 2010. Kilde: Patentstyret

Obs: Denne artikkelen erstatter en tidligere sak titulert «Lavmål for designbeskyttelse , jevnt for varemerke og topp for patent i 2016», som var basert på feilaktige tall fra Patentstyrets nettside. Feilen er nå rettet opp.