Her er «Det 5. Skrik»

Under et arrangement ved Munchmuseet i Oslo ble den grafiske designeren og illustratøren Johann Brangeon kåret som vinner av Adobes internasjonale konkurranse «Det 5. Skrik», malt med Edvard Munchs digitaliserte pensler.

Johann Brangeon med vinnerarbeidet. Foto: Martha PukalisMed hjelp fra Munchmuseets konservatorer digitaliserte Adobe tidligere i år Edvard Munchs 100 år gamle malerpensler. Deretter har kreative over hele verden deltatt i en internasjonal konkurranse hvor de ved hjelp av de digitale penslene har laget sine egne tolkninger av en femte versjon av verdensberømte «Skrik».

– Skrik er et av mange kunstverk alle kjenner til, uten nødvendigvis å tenke over hvordan det ble skapt. Formålet med prosjektet og konkurransen var å rette søkelys på dette og samtidig inspirere en ny generasjon kreative, sier Anna Rose, nordisk markedssjef for Adobe Creative Cloud Individual.

Digitalisering av Munchs pensler

Syv av kunstnerens originale pensler ble fotografert i 360 grader ved bruk av Ultra HD-kameraer. Disse fanget opp selv de minste detaljene og skapte en nøyaktig tredimensjonal gjengivelse. I tillegg ble Munchs kunstneriske stil og penselstrøk nøye analysert og kombinert med data om penslenes nøyaktige form og egenskaper, som busttype og fleksibilitet.

– Digitalisering pågår overalt, og dette prosjektet viser at det er et aktuelt og spennende tema også i kunstverdenen. Det er flott at en kunstner som Edvard Munch på denne måten kan inspirere nåværende og fremtidige generasjoner kunstnere og digitale kreative, sier Maria Sun Hansen, kommunikasjonsrådgiver ved Munchmuseet.

Og vinneren er …

Juryen kåret franske Johann Brangeon som vinner av konkurransen. Prisutdelingen fant sted under et arrangement på Munchmuseet i Oslo fredag kveld, hvor også ni andre av de beste bidragene ble fremvist.

Brangeon er 34 år gammel og kommer fra Angers i Frankrike, jobber i dag som freelance grafisk designer og illustratør. 

– Min inspirasjon kom fra selve verket til Edvard Munch, hvor jeg studerte motivet og virkelig prøvde å tolke selve energien i skriket. Samtidig ville jeg ivareta den originale versjonen og gjøre ansiktet til hovedfokus, med dets geometriske former og sammensetning av farger og skygger, forteller han.


Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.