Høstutstillingen med ny profil

Høstutstillingen, også kjent som Statens Kunstutstilling, ble arrangert for første gang i 1882, og er Norges største markering av samtidskunst. Edvard Munch hadde blant annet sin debut på utstillingen i 1883, noe som den gang førte til sterke reaksjoner.

Det er den historiske forankringen som danner utgangspunktet for konseptet fra Node.

– I arbeidet med Høstutstillingen var det nettopp denne historiske forankringen og det folkelige engasjementet rundt utstillingen vi ønsket å ta tak i. Gjennom arkivene til Norske Billedkunstnere fikk vi tilgang til de mange anmeldelser og ytringer som har vært skrevet om Høstutstillingen gjennom de siste 124 årene, og dette ble brukt som utgangspunktet for all kommunikasjon, forteller Andreas Rød Skilhagen i Node.

– Vi ble fascinert av tidligere utstillingskataloger med en håndverkstradisjon og presisjon som man sjelden ser i dag. Det hadde blitt utviklet en egen skrifttype for katalogforsidene på midten av 1930-tallet og vi valgte å rentegne og digitaliserte denne som utgangspunkt for den nye grafiske profilen.



Metaanmeldelser. Nodes utgangspunkt i tidligere anmeldelser ble også godt lagt merke til i anmeldelser av årets utstilling. I Dagbladet starter anmeldelsen slik: En uvanlig flott utstillingskatalog lysegrønn som håpet om god kritikk og ditto publikumsoppslutning introduseres årets Høstutstilling. Den minner oss om institusjonens dype røtter i norsk kunst- og utstillingshistorie ved å sitere gamle dagers kritikere på omslaget, som Ståle Kyllingstad i Nationen, 1964: Malerene er slett ikke tannløse, men altfor mange har fått gebiss fra samme fabrikken.

Dagens Næringsliv introduserte sin anmeldelse på følgende måte:

Årets Høstutstilling tar kritikken på forskudd. I det minste om man skal dømme ut fra utstillingskatalog forresten den peneste publikasjonen på lenge fra den 124 år gamle institusjonen I norsk kunst som behendig nok trykker et sitat av Andreas Aubert på omslaget. Aubert var landets kanskje fremste kunstkritiker på slutten av 1800-tallet, og sitatet hentet fra omtalen av Høstutstillingen I 1888 minner oss om hvor galt av sted man kan komme som kunstanmelder: «I Strøms og Muchs arbejder saa de fleste vistnok bare et afskrækende udslag af vor nuværende kunstudvikling.»