Forbuden reklame smaker best

En reklameveterans bekjennelser fra alkoholreklamens tid.

Det var den gangen det var lov å lage reklame for øl, vin og sprit. Det var en gang det var lov å reklamere for alle produkter som det var lov å selge. Det er helt sant. Ikke noe eventyr denne gangen. Det var en gang det var lov til å reklamere for øl, vin og sprit … ja, til og med sigaretter. 

Sommeren 1975 ble det forbudt. Det er snart 40 år siden. For oss reklamefolk var øl, vin og sprit noe av det morsomste vi laget reklame for. Jeg beundret det amerikanske byrået Doyle Dane Bernbachs reklame for Chivas Regal og den internasjonale reklamen for Absolut Vodka. Engelskmennene laget verdens beste filmer for øl. Reklamen for Guinness og Heineken glemmer man aldri.

Mitt første profesjonelle møte med ølreklamen var i Harlang og Toksvik reklamebyrå i København. Vi hadde Tuborg som kunde. Jeg hadde fått jobb i markedsavdelingen om dagen samtidig som jeg gikk på Handelshøyskolen om kvelden. Markedsavdelingen hadde en testbuss som kjørte rundt i byen og lot folk smake de forskjellige ølmerkene. Etterpå ble de interjvuet om hva de synes.

Merkevare vs smak

I Danmark var folk delt i to like store leire, de som drakk Carlsberg og de som drakk Tuborg. Begge var lojale mot sitt ølmerke og mente det smakte mye bedre enn konkurrentens. Fra våre blindtester visste vi at de fleste ikke smakte forskjell. Først da vi fortalte dem hvilket øl de hadde drukket, kom et lang og begeistret forsvar for eget merke.

Høsten 1967 kom det et nytt konkurrerende øl på markedet. Det het Skol og var brygget i Sverige. Vi sendte straks testbussen vår rundt i København. Snart kunne vi rapportere til Tuborg at Skol hadde slått både dem og Carlsberg i smakstest. Danskene synes Skol smakte best. Det tok Tuborg-folkene helt med ro. Skol ville ikke ha en sjanse mot de sterke danske merkevarene. De fikk rett. Skol måtte gi seg etter kort tid. Og jeg lærte meg at image er sterkere enn smak.

Bløt pakke til far

I 1968 begynte jeg i Schjærven reklamebyrå. Vi hadde Ballantines og Gordon’s Gin som kunder. Ballantines whisky var et lite merke den gangen, og derfor et lite reklamebudsjett. Etter en markedsundersøkelse som viste at dyrere whiskymerker bare ble kjøpt til spesielle anledninger, bestemte vi oss for å lansere Ballantines som den beste julegaven en far kunne ønske seg. Vi kjørte store annonser med bilde var en flaske Ballantines. Over sto headingen «Bløt pakke». Teksten fortalte at far ønsket seg bare bløte pakker til jul, og at Ballantines var noe av det bløteste du kunne gi ham. 

En annen annonse viste fem flasker Ballantines med merkelapper «Til far fra mor», «Til far fra Ola» og så videre, og i headingen stod det «Noen gaver kan ikke byttes. Heldigvis». Kampanjene var en suksess, og Ballantines ble på rekordtid Norges nest største merke (Johnnie Walker var vanskelig å slå).

Som en kuriositet kan nevnes at importøren Einar Engelstad betalte meg for å foreta barbesøk. Jeg fikk 100 kroner for å gi reklamemateriell og si noen godord om Ballantines til betjeningen. Samtidig måtte jeg jo ta en drink eller to. Alt på importørens regning. Dette var hyggelig oppdrag tidlig på fredagskveldene. Det er første og siste gang jeg har blitt betalt for å gå på bar.

En annen kampanje gjorde vi for Gordon’s Gin. Rundt i norske byer hang det plakater som viste en tom flaske Gordon’s Gin. Teksten over var «Den første som forlater selskapet». Ideen var veldig norsk. Vi vet jo alle hvor vanskelig det er å bli kvitt gjestene før flasken er tom. Og nå forsvant Gordon’s Gin enda raskere. Det var gøy med spritreklame.

En annerledes folkeaksjon

Høsten 1979 oppdaget jeg en liten notis i avisen. Et statssekretærutvalg hadde kommet til at en utvanning av pilsen var et godt og edruelig forslag som skulle hjelpe nordmenn til måtehold. Svenskene hadde gjort noe tilsvarende noen år tidligere. I Sverige var alt som smakte av skikkelig øl bare å få kjøpt på Systembolaget. Dette var det dummeste forslaget jeg noen gang hadde sett fra våre politikere. 

Aldri jeg har hatt kortere inkubasjonstid for en idé. Eureka! Dette forslaget måtte stoppes. Dette forslaget måtte vi lage en folkeaksjon mot, en folkeaksjon helt annerledes enn dem som har vært før. Folkaksjonene hadde til nå alltid vært mot noe, enten det var atomvåpen eller EU. Denne skulle være for noe. Den skulle være for livsgleden. Den skulle være for smaken og for det gode vennskap rundt en øl. Den skulle være «Folkeaksjonen for pilsen.»

12. oktober var det pressekonferanse på restaurant Engebret og annonser i landets aviser. For annonsen «Pils er kultur» ble jeg politianmeldt av avholdsbevegelsen. De mente jeg brøt reklameforbudet mot alkohol. Heldigvis blir du ikke straffet for å mene noe her i landet, og anmeldelsen ble henlagt. Ni måneder etter starten og over 200.000 betalende medlemmer senere, ble forslaget om utvanning trukket, og pilsen var reddet.

Joda, det har vært morsomt å være med å lage reklame for øl og sprit, men Evergood og Solo er ikke så verst det heller. Skål!


Kommentarer

johan gulbranson

daglig leder i gulbranson worldwide

3 år, 6 måneder siden

Skål tilbake. Terningkast 6. (Det gjelder også bildet av en østersspisende Werner.

Børre Eduard Werner

3 år, 5 måneder siden

Takk. Og skal du vite om alt det andre vi gjorde med og uten alkohol, vil jeg anbefale boken "Reklamejævler." Den gir svaret påstanden: "Kreativitet er snarere en måte å leve på enn en spesiell begavelse." sitat fra boken "Eurekaformelen." Skål!!

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.