Et barn av sin tid

Kudos blir denne uka presentert av illustratør og forlagsmann Marius Renberg. Han tar oss med til egen barne- og ungdomstid preget av utenlandske tegneseriefavoritter, og som ikke var særlig imponert over illustrasjons- og designuttrykket som ble laget i Norge på 70-tallet.

39865 69927 original
39871 dea7c original
39874 45cd5 original
39877 16196 original
39880 5b073 original
39883 d8149 original
39886 90f70 original
39889 cac64 original

Marius Renberg er utdannet illustratør og har arbeidet med design- og illustrasjon siden 1988. Han jobber med utvikling av digitale produkter og kanaler i Cappelen Damm forlag, og formgir bokomslag på freelancebasis. Han var en av grunnleggerene av designbyrået Subtopia, som bla. var med på å utvikle NRKs designprofil. Han har vært nestleder i Grafill og sitter for tiden i Norges Banks pregkomité og Kulturrådets tegneserieutvalg. Han legger også daglig ut tegninger på Facebook under navnet Droddel.


Marius Renberg.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Når du sier «glad i» ligger det et visst nostalgisk skjær over spørsmålet, og jeg tenker kanskje mest på ting som gjorde inntrykk da jeg var yngre, og lar det være en føring. Jeg vokste opp som barn i statene og hadde senere en fillestefar som var engelsk og i tillegg interiørarkitekt. Det gjorde at de kreative impulsene jeg var omgitt av som barn og ungdom, ikke var spesielt norske. Det gikk stort sett i utenlandske tegneserier som Freak Brothers, Tintin, Hal Foster og Crumb, samt store doser Carl Barks og ymse illustratører og designere, særlig fra England og Frankrike.

– Det er nesten fælt å si det, men på midten av syttitallet likte jeg ikke så mye av det som ble laget i Norge. Som barn og ungdom bryr man seg heller ikke særlig om hvor noe kommer fra så lenge det treffer. I dag er det lettere å omfavne mye av det fine særpreget som design- og illustrasjonsuttrykket hadde på den tiden i Norge. Barnebøkene med Thore Hansens illustrasjoner er gull, og Kjell Aukrust var en sublim tegner som jeg bare får større og større respekt for. Pennesplittføringen hans er unikt god. Man må nesten se originalene for å virkelig skjønne kvaliteten. Men han er jo allerede tatt, så da må det bli en annen, og det blir Peter Haars.

– Det er ikke én enkelt jobb jeg kan trekke frem, men bokomslagsproduksjonen til Peter Haars rundt hele syttitallet er veldig spesiell og særegen, også i internasjonal sammenheng. Den var i aller høyeste grad et barn av sin tid, men samtidig såpass personlig og håndverksmessig solid gjennomført at mye av det problemfritt kunne brukes i dag, førti år senere. Innflytelsen hans på norsk grafisk design med sitt omfattende arbeide som designsjef på Gyldendal er strengt tatt underkommunisert i dag. Å gå i en bokhandel i Norge på den tiden var nærmest som å gå på en utstilling hvor halvparten av det som var stilt ut så ut til å komme fra hans hånd – i hvert fall slik jeg husker det.

– Som sci fi-nerd var selvfølgelig forbindelsen mellom Peter Haars og duoen Bing & Bringsværd umulig å ikke få med seg. Det de gjorde sammen er vel noe av kjernen i hans produksjon.

– Våren 1984, 17 år gammel, våget jeg å ringe ham for og spørre om han kunne ta en titt på porteføljen min, og vurdere om det var håp. Han kunne sette av 20 minutter klokken 07.00 om morgenen. Så bar det opp i toppen på høyloftet på gamle Gyldendal for audiens. Joda, han mente det var håp.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Det lages så mye bra, og jeg blir nesten litt misunnelig over alle de fine ting jeg ser. Men – atter en gang, som gammel sci fi-entusiast, blir jeg alltid glad når finnen Vesa Lehtimäki (aka Avanaut) poster et nytt foto. Han er egentlig illustratør, men det er hobbyfotograferinga han gjør av leketøy som anbefales. Han kan få noen få Lego-klosser til å fremstå som episke drama, eller kjærlige pek. Han har har et seriøst hangup på Star Wars Lego, men tar også supre bilder av andre leketøy, bla. actionfigurene designet av den australske illustratøren Ashley Wood.

Vil man ha seg et smil er det bare å følge ham på Flickr.




Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Siden det egentlig er tegneserier som er det beste i verden, og jeg ikke tok med noe av det her, sender jeg stafettpinnen videre til Flu Hartberg. Ifølge klaffen på hans siste bok er han «… Norges største tegneserieskaper gjennom tidene […] og antas å være den festligste og kjekkeste tegneren i verden.». Ikke nok med det så er han også en av primus motor-ene i Dongery og Oslo Comix Expo. Det burde være god nok grunn, er det ikke det?