Nytt blikk på 70-tallets politiske plakatkunst

Blodig alvor: Professor i Visuell kommunikasjon, Martin Lundell ved Kunsthøyskolen i Oslo, minner oss om at syttitallets politiske og motkulturelle plakatkunst utgjør en slagkraftig arv fra vår nære fortid.

43003 498a3 original
Foto: Nasjonalbiblioteket/Arvid Sveen
43006 6f728 original
Foto: Nasjonalbiblioteket/Arvid Sveen
43009 ffb11 original
Foto: Nasjonalbiblioteket/Arvid Sveen
43012 9cfb6 original
Foto: Nasjonalbiblioteket/Arvid Sveen
43015 cb801 original
Foto: Nasjonalbiblioteket/Arvid Sveen
43018 1dfd2 original
Arvid Sveen/Nasjonalbiblioteket Foto: Nasjonalbiblioteket/Arvid Sveen
43021 fec25 original
Foto: Nasjonalbiblioteket/Arvid Sveen

Martin Lundell

(bildet) er grafisk designer og fagansvarlig professor i Visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Politiske plakater opptar meg. Jeg synes det er interessant hvordan radikale politiske ytringer tar visuell form. For det meste har jeg forholdt meg til utlandet i denne sammenheng, men nylig gjorde masterstudent på KHiO Steffen Kørner meg oppmerksom på Arvid Sveen, som lagde noen utrolig fine ting på 1960-, 70- og 80-tallet. Jeg vet i prinsippet ingenting om ham, men ut fra motivkretsen og tematikken er det nærliggende å tro at han holder til langt mot nord og godt til venstre.

Nevn et inspirerende internasjonalt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Jeg skulle gjerne selv ha samlet den norske, motkulturelle plakatkunsten. I Sverige er det nettopp gjort, i boka «Affischerna – från den svenska alternativrörelsen 1967-1979» som nylig har kommet ut. Her er den rike, svenske alternative plakatkunsten samlet. Blant annet klassikere som Carl Johan De Geers antikrigsopprop fra 1967 med budskapet «Skända flaggan/Vägra vapen/Svik fostelandet/Var onationell». Hvorpå han følger opp sin egen oppfordring og føyer til «kuken» tvers over flagget.

















– Et amerikansk tidsskrift med lignende tematikk jeg har lest med interesse er Signal: A Journal of International Political Graphics & Culture. I siste nummer, det har bare kommet to hva jeg vet, presenteres blant annet det eksentriske danske konstkollektivet Røde Mor, et miljø Lars von Trier vokste opp i randsonen av. Her er det blodig alvor, og det er fascinerende å se hvilken rolle de trodde det visuelle materialet kunne spille.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Som alle stafettløpere vet, det gjelder å holde pinnen i laget. Så jeg sender videre til gamle kollegaer i Yokoland.