– Blant de mest undervurderte

Ukens Kudos er havnet hos designstudioet Eriksen / Brown, som blant annet framsnakker to DJ-brødre med sær, men undervurdert labeldesign.

42724 1b569 original
42727 25e76 original
42730 51ce0 original
42733 6e5a5 original
42736 c4eab original
42739 80638 original
42742 ecbae original
42745 cb7f4 original
42778 a4108 original
42781 82e59 original
42787 41df5 original
42790 7d377 original

Eriksen / Brown

er et grafisk design-studio grunnlagt i 2010 av Ian Brown (US / NO) og Linn Eriksen (NO), som et resultat av mange års samarbeid i Amsterdam og New York.

De jobber på tvers av flater og alltid mot løsninger som fungerer digitalt så vel som analogt.

De jobber eksempelvis med visningstedet 1857, Gerrit Rietveld Academie, Henie Onstad kunstsenter, Karl Lagerfeld, KHiO, OCA, det sveitsiske kulturdepartementet, Høstutstillingen, Det kongelige palass – Amsterdam og Vestlandsutstillingen 2011.

Fortell om en norskprodusert jobb dere er glad i.

DJ Sotofett (Stefan) og broren hans DJ Fettburger (Peter) er blant de mest undervurderte designere og illustratørene i Norge. De er strengt tatt ikke designere eller illustratører, men kunstnere … kanskje, vi er ikke sikre, og det spiller liten rolle. De virker ikke 100 prosent opptatt av å tilgjengeliggjøre informasjon om seg selv på nett – ikke at det handler om mystifisering, men at de bare ikke er interessert i det. Derimot er de interessert i prosjektene sine, og om man vil, så finner man faktisk ganske mye interessant info om dem på nett. Man må bare være nysgjerrig nok til å grave litt. Disse gutta kan grave (i vinyl). Ved siden av å være fulltids DJ-er driver de plate-labelet Sex Tags Mania som gir ut vinyl av house og techno, og Sex tags Amfibia som gir ut vinyl med «alt annet». Og det er her vi får se flyers, plakater og ikke minst vinyl-etiketter som de har laget. Plateselskapet, musikken og det visuelle er (sær)norskt, drit bra, og world-wide. Kudos!

En dagligdags reise gjennom Zürich

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandskt arbeid dere gjerne skulle ha lagd selv.

Cornel Windlin (1964) har vært en stor innflytelse, både direkte med arbeidet vist her, som han gjorde for Schauspielhaus Zürich, men også indirekte gjennom diverse lærere og samarbeidspartnere vi har hatt opp gjennom. Han har og hadde enorm innflytelse på den sveitsiske designscenen fra og med 90-tallet. Det vi synes er genialt med arbeidet som ble gjort med Schauspielhaus Zürich, er at den ikke forsøker å være bare en identitet, men heller en autentisk visuell erfaring i det offentlig rom (info tatt fra Graphic Magazine # 13). Institusjonen er både stor, kompleks og statsfinansiert, for ikke å snakke om at teateret er det viktigste i det tysktalende området i Sveits. Cornel forklarer at det var viktig at kommunikasjonsmaterialet til teateret gjenspeilet det som allerede var der, nemlig direktøren og institusjonen, men kankje mer hovedsaklig, byen Zürich og landet Sveits. Denne tilnærmingen manifesterer seg utmerket i en 276 siders bok som lanserte teaterets årlige program. To tredjedeler av boka er rent visuelt, et filmatisk billedessay. Som en reise gjennom byen går bilder av dagligdagse scener over i bilder av kjendiser eller offentlige figurer, til historiske steder og hendelser i en slags overteatralsk drøm om virkeligheten.

– Det er også en hel seksjon som ser ut til å være faksimile fra gulesider, med reklamer fra lokale bedrifter, der noen som ellers ikke hadde kjøpt annonseplass er sneket inn: www.nieves.ch. Boken lanserer også skuespillerne gjennom en serie høyst teatralske studioporttretter, som er så overbehandlet at de ser ut som forskjønnede menneske-kloner.


– Et annet radikalt aspekt ved arbeidet, var at Cornel reagerte på den narsissistiske og stadig selvrefererende teaterverden ved å forby alle direkte representasjonsbilder: ingen skuspillere som spiller, ingen bilder fra scenen, og så videre. Dette åpnet opp for en langt mer spenstig og interessant billedbruk basert på ideer og research. Kudos!

– I tillegg har vi også veldig lyst til å gi en stor kudos til Karl Grandin for arbeidet sitt med bryggeriet han driver med Henok Fentie. Arbeidet taler for seg selv. Big up!

omnipollo.com | karlgrandin.com


Hvem vil dere sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Vi vil sende pinnen videre til Martin Lundell fordi han er en smart fyr. Han er professor og fagansvarlig på KHiO, og fordi han lenge var med på å definere et av Norges viktigste design studioer, nemlig Yokoland.