– Stena Line satte ny standard for radioreklame

Kudos-spørsmålene fra KF var for få og for generelle for Eskil Paus, dermed stilte han seg selv flere skreddersydde sådanne. Bare gøy, det.

Kan du si noe helt kort om hva du heter, din stilling og hvorfor du jobber med det du gjør?

– Jeg, Eskil Vincent Paus, er kreativ leder i Både Og Radiobyrå og jobber derfor med radioproduksjon.

Hva tenkte du da du først ble spurt om å skrive kudos-spalten?

– Takk til Espen for å ha meg i tankene, noe han vanskelig kan unngå siden vi så og si er gjenboere, og dessuten står jeg på toppen av hans datters liste over fine kattenavn. Uansett. Kudos. Min første tanke var at jeg jo ikke har en eneste jobb å vise til. At jeg rett og slett har blitt så avstumpet at ikke jeg bryr meg om andre reklamer enn de jeg selv jobber med. Men så ble jeg tvunget til å løfte blikket, og se! der finnes jo ting som vekker og har vekket følelser i denne blaserte reklamekropp. Så takk til spalten for å ha gitt meg gleden av å gå gjennom nye og gamle inspirasjonskilder. Det er veldig … inspirerende.

Nevn noen norskproduserte jobber du ikke kan glemme.

– Her vil jeg vise til tre jobber som hver på sin måte representerer det jeg mener er bra saker. Og jeg holder meg naturligvis til radioreklamen.

1. Gameboy Advance, JBR/McCann, 2004-ish (Espen Lie Andersen, Bjørnar Olsen og Joachim Andreas Haug.)

– Dette var en av de første radiojobbene jeg virkelig satte pris på. Det er noe med enkelheten. Hvordan den bruker kort tid på å fortelle en relevant historie. Og ikke minst en bra bruk av lydlogo [hør jobben via mediespilleren].

2. Stena Line, New Deal, 1997-ish (Tone Garmann, Paal Tarjej Aasheim, Morten Foss, kanskje Morten Varhaug, muligens Steinar Borge)

– En jobb som hadde sluttet å gå lenge før jeg fikk ørene opp for radio, men som stadig nevnes som den første radiojobben som bygget en merkevare alene. Takk til caset. Og ikke minst til spot’ene som satte en standard for radioreklamen (og tulletelefonen) her til lands [hør jobben via mediespilleren].

3. Trygg Trafikk. SMFB, 2008-ish (Andrè Koot og Hans Martin Rønneseth)

– De to siste jobbene drar jeg frem fordi de ser ut til bli sittende i skallen. Jeg referer stadig til dem i min indre dialog om radio og ide. Og det er fordi de hver på sin måte er så bra. Denne Trygg Trafikk-kampanjen er fin på de fleste måter, og ikke minst i bruk av radio som medium. Veldig relevant å høre når man sitter i bilen, lytter til radioen og snakker i telefonen. Dessuten er den morsom (jada) og tragisk. God ide. Godt produsert.

4. Norsk krisesenterforbund, «Nødtelefon», Try, 2009 (Lars Joachim Grimstad og Egil Pay)

– Jeg liker godt hvordan man sitter igjen med pizzaen i halsen etter å jobbet litt for å forstå. Intelligent og godt produsert.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Siden den norske kudosdelen gikk til gamle saker, skal jeg rette opp her og vise til to cannesvinnere fra i år som jeg gjerne skulle ha laget selv.

1. «K9FM», sølv, use of medium: Pedigree, Colenso BBDO Auckland, New Zealand.

– Dette er en god ide og en briljant produksjon. For en gangs skyld forlater radioreklamen radioreklameformatet. Det håper jeg vi i større grad kan gjøre her hjemme, og slippe unna radioformater som er nærsynte og selvfotskytende [se og hør reklamen i mediespillervinduet].

2. Grand Prix: Lucozade Energy Drink, Ogilvy&Mather Sør-Afrika

– En ide som man, når man hører den, føler at har lurket under overflaten, men som man jo aldri har kommet på, og nå er den her, men fra den andre siden av verden. Som småbarnsfar kjenner jeg meg mest igjen i Kids Party. Bra ide. Vel utført. Etc.

Er det noen ikoniske reklamer fra 80-tallet du vil trekke frem?

1. 501 refrigerator. Aner ikke hvem som har laget den.

– Dette er rett og slett den første reklamen jeg kan huske å ha elsket. Merkelig nok. Særlig når jeg ser den igjen. Skulle jo tro jeg som tiåring hadde andre seksuelle preferanser enn nå. Men det er noe med stilen og ikke minst musikken som gjør dette til en udødelig reklame for meg.

2. Coca-Cola, «You cant beat the feeling»

– Hva kan jeg si. Bare etter å ha hørt gjennom denne en gang, har jeg hatt den på hjernen siden. At en reklamejingle kan definere et tiår sier sitt. Dette er lyden av 80-tallet for meg. Før storebroren min kom hjem med The Cure og sa at kommers var døvt.

Kanskje rart å spørre en mann i et radiobyrå, men finnes det en digitalkampanje du vil trekke frem?

– BMW films. Dette er faktisk den første digitalreklamen jeg kan huske som har satt spor. Eller internettreklamen, som det kanskje het den gang. Dette var stort da det kom. En rekke kjente regissører og skuespillere lagde filmer for en merkevare, uten å tenke så mye på budsjett så det ut til, og det eneste stedet filmene var tilgjengelige på var en webside: bmwfilms.com. Så kan man diskutere om det er film eller digital. Bra saker var det i hvert fall. Endret mitt forhold til BMW på ordentlig.

Andre ting som inspirer en kreatør innen lyd?

– Man må ikke glemme Radioresepsjonen. Selv om det virker litt utdatert å nevne det etter så mange år, så er det på en måte på sin plass nettopp derfor. RR er et fenomen uten sidestykke. Lytt og lær hvordan man skal komme gjennom mikken, ut i høyttaleren og rett inn i mage og hjerte.

– På den andre siden av radiolandskapet har vi P2. Mye bra her som viser hvordan radio kan formidle innhold og stemning. Her en sak jeg datt over på sist fredag, der form og innhold glir sømløst over i hverandre. Inspirerende og ganske nedpå.

– Helt til slutt vil jeg slå et slag for lyddesign til hva det skulle være, men her ble det til film. Man kan nevne så mange eksempler at man blir svimmel, men jeg trekker dog frem et soundtrack, nemlig det fra «The Royal Tenenbaums» av Wes Anderson. Et komplett soundtrack med egenkomponert signaturmusikk, men også med hit på hit av glemte og ikke glemte perler.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Øyvind Waage i Saatchi. En rocka type i et byrå som har spennende tider både foran og bak seg.