Hyllest til en 60-åring

Ukens bransjerelaterte framsnakk kommer fra Per Kristian Voss Halvorsen i LOS&CO, som har valgt seg arbeider fra ett bestemt byrå.

Per Kristian Voss Halvorsen er Creative Planning Director i LOS&CO. Med bakgrunn som tekstforfatter i Selektiv, Sandberg, Leo Burnett og Bates har han jobbet med en rekke av Norges store og små annonsører. Han har også startet og spilt i teatergruppene Bandittene AS og Oslo Improvisasjonsteater. I 2014 var han konferansier på Gullblyanten sammen med Alexander Gjersøe

Per Kristian Voss Halvorsen. Foto: Privat

– Tusen takk for pinnen Linn Johnsson, jeg skal forsøke å tygge litt på den før jeg hiver den videre, lover en snakkesalig Voss Halvorsen, som straks fortsetter.

– Spørsmålene i denne spalten skal besvares med en norskprodusert jobb man er glad i, et utenlandsk arbeid man skulle ønske man hadde laget selv, og en person å sende stafettpinnen videre til. 

– Jeg er fristet til å svare på alle spørsmålene under samme paraply, eller konsept om man vil. Det er nemlig ett miljø i Norge som har betydd mer for moderne norsk reklamehistorie en noe annet og som også har produsert en drøss med norske jobber jeg er glad i, utenlandske arbeider jeg skulle ønske jeg hadde laget selv, og personer jeg kunne tenke meg å sende pinnen videre til. 

– Jeg snakker naturligvis om Bates, byrået alle har jobbet i.


– 60-åringen som dessverre er inne i siste fase av et langt og svært innholdsrikt liv. Et liv som har dyrket frem bransjepersonligheter som i dag kler en rekke stillinger i de fleste toneangivende norske byråene (Bates United inkludert, som akkurat vant en Sølvfisk for Helsedirektoratet) og som har fått frem noen av de fineste jobbene norsk reklamebransje har sett, hvilket bringer meg til spørsmål 1. 

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Med den rammen jeg har lagt for svaret blir det naturligvis ekstremt vanskelig å velge. Jeg burde kunne velge en fra hvert år, eller en fra hvert kreative team, eller en for hver viktige kunde, eller en sang Bates fikk laget for å promotere sin egen kundeliste, men selv om dette er internett og derfor ikke har begrensinger på antall ord bør jeg vel forsøke å begrense meg litt. Jeg sa litt

Bekrefter sin egen gode smak

– Jeg vil derfor først trekke frem et konsept, eller egentlig en strategi, som går hånd i hånd med Bates de siste førti årene eller så, nemlig Evergood, «Litt dyrere, for smakens skyld» [se film i mediespilleren]. Dette må utvilsomt være en av de mest verdifulle setningene i norsk kaffehistorie, og sikkert høyt opp når det gjelder norsk dagligvare generelt. 

– I all sin enkelthet har denne strategien gitt Joh. Johansson mulighet til å ta seg bedre betalt for kaffe på en måte som gjør at målgruppen samtidig bekrefter sin egen gode smak. Å trekke frem spesifikke reklamefilmer er vanskelig, for det er ikke nødvendigvis enkeltfilmene som er konseptets styrke, men jeg fant denne fra 70-tallet som er laget av Børre Werner og Gunnar Moum og da må det nevnes at sistnevnte var Joh. Johanssons AD for Evergood i sammenhengende 30 år. Konsulenten på jobben, Finn Rogstad, har forresten hatt kundeansvaret fra 1972 og er still going strong, nok en rekord signert byrået som ble etablert av de originale Mad Men: Ted Bates og Rosser Reeves

– Heldigvis for meg er kudosspalten allerede full av eksempler på at reklamefolk mangler den begrensningens kunst de gjerne vil vise frem i arbeidene sine, så også jeg, når jeg nå velger å trekke frem noen jobber til, og da kommer man ikke unna Audi, kunden som plasserte Bates høyt på byråprofils lister «God til å lage annonser» og «God på langsiktig merkevarebygging» i år etter år, etter år. Man kunne valgt blant hundrevis av arbeider, men jeg faller ned på denne klassikeren som på elegant vis snur opp ned på naturens gang. Art Direction i verdensklasse, som vanlig signert Thorbjørn Naug, denne gang med følge av Lars Holt, tekstforfatter var Herr Halvorsen, Herr Øystein Halvorsen.

Audi Allroad Quattro, Bates Red Cell (Thorbjørn Naug og Øystein Halvorsen), 2003

Nok av selvtillit

– Og når man er inne på Audi, må noen av jobbene til Aris Theophilakis og nevnte  Thorbjørn Naug, alias Mr. Bates, trekkes frem, her ved et eksempel som kanskje er noe reklamemeta, men som likevel viser et byrå med selvtillit nok på kundens vegne.

– For å forstå jobben må man først se denne printannonsen fra Leo Burnett London for Mercedes SLK Roadster som vant to Grand Prix i Cannes, fire One Show-blyanter og sølv i D&AD i 1997.

– Noen måneder etter kom altså filmen fra Bates, som også ble belønnet med gull i One Show: 


– Og helt til slutt (og da har jeg ikke en gang nevnt Anne og Bendiks annonser for Skeive dager, Tine Fløte-filmen om mannen som ikke ville flytte hjemmefra, Farris' «Verdens beste maskineri går best på naturlig mineralvann», Citröen «Noen har kysset Padda», Telenors «Gal av Lengsel», Audis rekke av annonser på «Sitter som Quattro», Europeiske Forsikrings «Kakkerlakk», Gilde «Fotballgutta», med den smått geniale oppfølgerfilmen for sponsoratet av Håndballjentene, filmer og print for for VW og Seat, Dagbladets sommerkassetter, radiospotten for God Morgen Yoghurt, eller annonsene for Fantomet), vil jeg la rettferdigheten skje fyllest ved å trekke frem Norges sannsynligvis største virale suksess før Ylvis. En jobb som ble totalt forbigått i Gullblyanten, men som fikk sølv i Cannes (det ene året de ikke gav ut gull i kategorien). Det er fristende å spørre seg «what where they sinking about?». 


– Jobben er for øvrig laget av Thorbjørn Naug og Pål Sparre-Enger, regi Nic&Sune, den gangen i Motion Blur. 

Kreativ eksport

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Da Bates var på topp i Norge, med titalls underbyråer, 250 ansatte og egen budavdeling, ble kreatørene også hentet til utlandet fra tid til annen for å vinne internasjonale pitcher. Nevnte Aris og mange ganger nevnte Thorbjørn var derfor i New York for å pitche på Asia-lanseringen av Audi A6. De vant naturligvis, jobbet ideene ferdig i New York, solgte de inn hos Saatchi&Saatchi Fallon i Tokyo, produserte i Oslo og publiserte dem over hele Asia. Dette er en av annonsene.

– Resultatet av dette ble at Aris fikk tilbud om å bli Creative Director i Bates Singapore og dette ble starten på et annet norsk reklameeventyr. Han hentet nemlig jevnlig norske team til internasjonal tjeneste: Preben Moan & Camilla BjørnhaugStig Bjølbakk & Henrik SanderTore Woll Erlend Klouman Høiner og senere Petter Gulli & Joachim Haug har alle jobbet i Bates Singapore (kanskje flere også som jeg ikke har fått med meg). 

– Av jobbene som ble produsert her kan man for eksempel velge en av de som har prydet forsidenLüzers Archive. Jobben, som visstnok først skal ha vært presentert i Bates Norge, for Tine Yoghurt, med skjeer i rollen som opptrekkere, gjorde Preben og Camilla udødelige i internasjonal reklamebransje. Kanskje like greit at Tine sa nei.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Konseptet for besvarelsen krever naturligvis en person med tilknytning til Bates, og da er det bare noen få tusen å ta av. Jeg forsøkte naturligvis Thorbjørn Naug himself, men han måtte melde pass, grunnet filmopptak i Costa Rica for en viss kaffeprodusent og utvikling av en svært hyggelig pressemelding, og da falt valget på en av de som har vært flinkest til å trekke frem Bates arvesølv (Rosser Reeves Unique Selling Proposition), nemlig bransjens teoretiske alibi: Jan Blichfeldt. En mann jeg har hatt lange og gode diskusjoner med og som alltid har satt innsikt høyere enn sitt eget ansikt. 

– Jan, jeg er spent på hva ditt kloke hode vil legge vekt på? Kjenner jeg deg rett blir det både innsiktsfullt og provoserende. 


Kommentarer

Børre Eduard Werner

3 år, 9 måneder siden

Hyggelig å se igjen "Herreklubben" som fikk sølvløve i Cannes.
Forøvrig tok Evergood flere løver og internasjonale priser for sine filmer.
Lenge leve den gode smak. Evergood er Verygood.

Per Kristian Voss Halvorsen

Kreativ leder i ANTI

3 år, 9 måneder siden

Ja, det er bra du fyller inn Børre. Jeg husker løvene sto på kontoret til Gunnar. De var små løvene fra den gangen, og hadde vinger(?), men, eller kanskje nettop derfor, hang de minst like høyt som dagens. Siste ordet i kommentaren din sto forresten godt på boards i bybildet før jul (som før flere juler tidligere om jeg ikke tar feil)!

Knut Røthe

3 år, 9 måneder siden

Rørende, PK. En liten tilleggsopplysning: Sangen ’Ute til lunch’ ble ikke primært laget for å promovere Bates kundeliste. Den ble laget i en tid der reklame i etermediene ikke var tillatt, som et (vellykket) forsøk på å teste de juridiske grenselinjene for hva som kunne spilles på radio. Det var jo en hit. Ikke reklame. Men med et reklamebudskap. Slik var den med på å bane vei for åpning for reklamefinansiert radio og TV i Norge. Det gjør jobben MYE mer interessant og fremsynt synes nå jeg.

Harald Grenne

Redaktør i Kreativt Forum

3 år, 9 måneder siden

Jeg husker forvirringen i mitt tenåringssinn: Hvordan hadde slappfisken fra Livet er for Kjipt blitt forvandlet til verdens mest onde og kyniske japp?

Knut Røthe

3 år, 9 måneder siden

Der ble du offer for samme grep, Harald. Innlegget ditt er jo fordekt reklame for en sjokolade bestående av melkesjokolade fylt med karamell og myk sjokolademarengs!

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.