Fotball, øl og videospill

Art director Kristian Landro Olsen har jobbet i BåL siden 2008. Før det jobbet han et år i Idéhuset Sandbeck rett etter Westerdals.

– Først vil jeg takke Jan Blichfeldt for å ha kastet stafettpinnen over en ufattelig avgrunn av en generasjonskløft, og på tross av uenigheter om fotball. Og selv om Jan forventer provokasjoner og sjokkerende utsagn, gjerne nok til at han vil stramme Stabæk-skjerfet sitt rundt halsen min, vil jeg nok måtte skuffe ham. Dette handler om beundring.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.
– Når det gjelder norske arbeider er det mange en har rukket å trykke til brystet. «Kaizervirus» fra Anorak er en fantastisk jobb. «Gamlehjem» fra Lotto/ Norsk Tipping og Try er klassisk feelgood og «7 Days of Rain» fra GEOX og SMFB viser hvor stort og bredt man kan ta en liten og fin idé. Alle på hver sin måte noe man ønsker man hadde gjort selv.

– Men arbeidet jeg er aller mest glad i er nok Forsvarets «For alt vi har. Og alt vi er.» fra Ernö og Hyper. Det treffer hjerterota og er et bunnsolid konsept som hever seg over det meste jeg kan komme på av norske arbeider. Javisst, det er hedret før, men det fortjener å settes i rampelyset nok en gang. Den slår elegant på noen nasjonalromantiske strenger som gjør at jeg til og med blir stolt av den noe amputerte tiden jeg selv hadde i forsvaret.

– Konseptet og strategien som ligger til grunn håper jeg får et langt og lykkelig liv. Jeg husker ikke om det var den 90 sekunder lange filmen eller kampanjen rundt som traff best, men det spiller ingen rolle. Det viktigste er at jeg kjenner at dette er sant. Jeg tror på det.

Nevn et internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.
– Av internasjonale greier finnes det naturligvis vanvittig mye å ta av. Gjennomtenkte, kloke ting som har brakt merkevarer milevis fremover. De tre enkeltarbeidene jeg velger å trekke frem gjør meg bare misunnelig i tre forskjellige nyanser. Først ut et håndverksmessig fantastisk visuelt stykke arbeid fra 2008 (tror jeg?) for Guinness, akkompagnert av Donald Sutherlands stemmeprakt. Penere kan det ikke gjøres. Dernest en film for noe så trivielt som et konsollspill. Med enkle grep vekker den sterkere følelser enn en «levende film» kunne klart. Og til sist en sak fra Brasil som varmer et fotballhjerte. Idéen er fantastisk, sakens formål er hederlig og gjennomføringen upåklagelig.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Stafettpinnen går for øvrig videre til Christopher Einarsrud i Notch, rett og slett fordi han trenger å følge med, selv om han har tatt seg et sabbatsår for å prøve lykken i det store Amerika. Dessuten er han sabla flink. Han kommer til å gründe noe og bli billionær en dag.