Solid håndverk og taktil fotokunst

Ukens Kudos-stafettpinne har havnet hos kreativ leder i Dinamo, Hanne Martinsen. Hun lar seg sjarmere i senk av håndverk utenom det vanlige. Til våren er hun sågar aktuell med kokebok.

62812 b5ad1 original
«666 Frames of Darkness» av Anti.
62815 dd7a7 original
Musikkvideoen til Sivert Høyems «Under Administration». Regissør Lars Petter Pettersen.

Kreativ leder og AD i Dinamo: Hanne Martinsen. Foto: Kate Hagen, Dinamo.

Hanne Martinsen

er AD og kreativ leder i Dinamo. Hun har tidligere jobbet i Jimmy Royal og Kitchen, og har bakgrunn fra Westerdals. Av ulike grunner har hun vært innom slakteryrket en sving før hun bestemte seg for å bli reklamedame. Til våren gir hun for første gang ut kokebok i samarbeid med blant annet Lisa Westgaard.

– Først så vil jeg si at det er veldig hyggelig å få pinnen fra den alltid så taleføre Hr. Lyse. Vi har hatt mange temperamentsfulle diskusjoner og morsomme samtaler ikke bare over øl på Cafè 33, men i en rekke juryer de siste fem årene. Måtte det bli mange flere, du er en sann fryd å være enig og uenig med.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Som AD har jeg en lei tendens til å bli sjarmert i senk av håndverk utenom det vanlige. Da jeg så musikkvideoen til Sivert Høyems «Under Administration» for første gang ble jeg nesten like fascinert som da jeg så «Take on me» i 1986. Lars Petter Pettersen (tidl. D2, nå freelance) har klart å forene en stofflighet som bare er forbeholdt analoge kameraer med en blanding av minimalistiske studiosekvenser, psykedeliske, solariserte landskap og doble eksponeringer, akkompagnert av Sivert Høyems melankolske stemme på en usedvanlig bra måte. Filmen er laget med kun fire mann i studio, skutt på en blanding av av Canon EOS 5D Mark III og Panasonic AF101, 50 millimeter Hasselblad Zeiss Distagon. Tiltshift-effekten på linsa er manuelt laget ved hjelp av to store slangeklemmer og et ruglete gummirør. Dette er en video jeg tar frem de gangene jeg føler at jeg ikke har laget noe bra på en stund og trenger å bli minnet på at det går an å lage fine ting. Solid håndverk og taktil fotokunst på sitt aller beste. Det skal også nevnes at videoen var nominert til Spellemann-prisen i 2011.


– Jeg har sansen for ideer som utfordrer formatet og som forener flere disipliner for kommunikasjon. ANTI leverer med «666 Frames of Darkness» [ligger i mediespilleren], en imponerende sjangerhybrid på 666 individuelle kunstneriske tolkninger av 666 unike frames satt sammen til et solid kunstverk. Jeg liker både grunntanken og det visuelle uttaket. De skal ha kudos for å tenke større enn hva et medium og en kunstform kan romme, og at de tør å se dem i en nesten uforenelig sammenheng. Mørkt, fint og tro mot merkevaren.

– Til sist er jeg nødt for å snike inn en kort, liten kudos til Anders Aakre i Jimmy Royal for jobben med Harvest , glimrende innhold og naturgledesspredning av høy klasse. Jeg smiler hver gang.

Nevn et internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Denne herligheten fikk jeg tilsendt av en kollega for en god stund tilbake med følgende kommentar : «Denne tipper jeg du liker godt.» Det hadde han helt rett i, «Species in pieces» gleder mitt AD-hjerte dypt. Det er også mulig at undertegnedes fascinasjon for dyreprogrammer på Animal Planet spiller inn her. Det meste på denne siden er perfekt integrert fra den minste lille knitrelyd, bakgrunnsmusikk, knapper, overganger, designet og følelsen av siden, alt sitter som et skudd med en sjelden sømløs eleganse. Jeg er maks misunnelig. Siden funker best i Chrome og for de spesielt interesserte så kan dere se hvordan de har laget siden her:
The making of «In Pieces».

– Og når vi først er inne på utrydningstruede arter så har jeg alltid likt jobber som ikke bare er fine eller underholdende, men som har en funksjon utenfor sin egen eksistens. «Before they pass away» er et godt eksempel på det. Selve siden er kanskje ikke det fineste, men innholdet i prosjektet og fotografiene er en sørgelig, men vakker, kommentar til vår egen opprinnelse og en bevisstgjøring om at det fortsatt finnes stammer som lever nesten uberørt av omverdenens evolusjon. Prosjektet, som både er en nettside, en bok og en vandreutstilling, gjør et forsøk på å dokumentere stammenes eksistens for all ettertid før de forsvinner for godt.


– Det er sjeldent noe slår en riktig god dokumentar, og blant de utallige dokumentarene jeg har sett de siste årene er «Stories We Tell» blant de beste. Sarah Polleys regidebut er en bemerkelsesverdig dokumentar som tar utgangspunkt i livet til hennes avdøde mor, men som underveis avdekker en historie ingen i familien visste om. Vakkert laget, fin historie, rørende fortalt. Vel verdt sine 108 minutter.


Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil gjerne sende neste etappe i retning en tidligere klassekamerat som jeg i Westerdalstiden pleide å bestikke med øl for å få ham til å lære meg Photoshop. Jens Petter Aarhus, du og de andre bra folka i Anorak har siden den gang gjort mange fine jobber jeg i positiv forstand er misunnelig på, så vis oss hvilke jobber som gjør deg misunnelig.

«666 Frames of Darkness» av Anti.

Musikkvideoen til Sivert Høyems «Under Administration». Regissør Lars Petter Pettersen.