– Noe sant og gjenkjennelig

En gang på 80-tallet fikk en tenåring på Hamar tilværelsen revet i fillebiter av filmens effektive visuelle språk. Regissør Stefan Faldbakken har ukens stafettpinne.

Regissør Stefan Faldbakken.Stefan Faldbakken er utdannet fra Dramatiska Instituet i Stockholm, han debuterte med spillefilmen «Uro» som kom med i som en del av programmet Un certain regard i Cannes. Han har gjort en rekke prisvinnende prosjekter for kino og TV og er aktuell nå med sesong 2 av dokumentarserien «Jeg mot meg» på NRK. Stefan har også  regissert reklame i over 15 år, blant annet for kunder som Statoil, Telenor, IKEA, Coop, RiksTV, Canal Digital, VG og Amnesty.

«Gimme more life m*fckr…!»

– Sa replikanten Roy Batty i «Blade Runner» og gjorde med det et helt fatalt definerende inntrykk i sjela på en stakkars tenåring på 80-tallet en gang. Movieboksen på gutterommet og Levis-reklamene på kino rev tilværelsen på Hamar i fillebiter, og starta en umettelig og fullstendig overmodig lyst på film. Film som avslører, og viser hvor ufullstendige, dumme, morsomme, fantastiske og forferdelige vi er.

– Derfor er det jobbene som får fram noe sant og gjenkjennelig i oss jeg holder aller mest av. Som avslører og gjerne viser oss som svake. Derfor KUDOS til filmene for FINN.NO, fra de veldig flinke folkene Anders Muurman Holm, Sebastian Prestø, Finn Knudsen og Eirik Sørensen i TRY, gjennomført helt nydelig av Harald Zwart for Motion Blur. Innertier spør du meg.

– Og når samme innsikt kan rulle videre og gi nye, like presise ideer fra Morgenstern, blir det Sølvfisk.

– Og hvis slike filmer også blir dialogdrevet og små-absurde blir det helt uimotståelig, jobber jeg mer en gjerne kunne signert. Som denne av regissør Harold Einstein (Saatchi & Saatchi New York, 2008).

– Slike jobber var det noen flinke folk som tidlig ute med her i Norge også, som gjorde at i alle fall jeg fikk troa, så også en kudos (i throwbackform) til André Koot, Hans Martin Rønneseth, Alexander Gjersøe og Hans Magne Ekre i SMFB (2011).

David Shane gjør nydelige jobber og inspirerer. Som her for HBO (SS+K, 2014). 

– Det gjør også Seb Edwards, som jeg for alltid kan strekke meg etter. Nesten alt han gjør er fantastisk, som denne (DDB London, 2009):

Eller formsterkt som denne: (Wieden + Kennedy for Nike, 2012)

Eller enda mer form, som også peker innover, her fra Jonathan Glazer («Whatever You Ride» for Wrangler av Abbott Mead Vickers (AMV) BBDO, London, 2000).

– Eller eksperimenterende, som plutselig åpner en hel sjanger ved å sette vanlige folk foran et kamera. En jobb her som har vært veldig definerende for mye av det jeg har gjort i det siste. Kortfilmen «First Kiss» av Tatia PIlieva.

– Oppsummert peker vel alt sånn ca tilbake til Sagatun kino på Hamar og (den sikkert oversiterte) Michel Gondry, som satte sjela i kok, og med musikk fra Biosphere fra Tromsø («Novelty Waves»), beviste at overmodige ambisjoner faktisk er mulige. (For Levi's av BBH London / Partizan, 1995):

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Så takk Frank for stafettpinnen, som jeg har veldig lyst til å overrekke nettopp Hans Martin Rønneseth i SMFB. For hva tenker du om dagen? Det pleier å være spennende!

 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.