Same same but different wrapping

I denne ukens Kudos: Designer Anna-Lisa Johannessen mener at man aktivt må undersøke hva som former de valgene vi tar som designere og kommunikatører, enten det er ubevisste eller bevisste holdninger.

Designer Anna-Lisa Johannessen. Foto: Amalie JohannessenAnna-Lisa Johannessen har bakgrunn fra motebransjen, er vitenskapelig assistent ved Institutt for design ved KMD, har master i design, er utdannet pedagog og har bachelor i filosofi med spesialisering i moderne politisk og feministisk filosofi.

Aldri verdinøytral

Hun bruker aktivt designfaget til å utfordre normer og stille spørsmål ved hvilke strukturer som former vår identitet, våre valg og våre holdninger. Hun mener at en designer og arbeidet aldri er verdinøytrale, at kritisk tenkning må bli en del av enhver strategisk designprosess. Hun mener at objektene vi skaper alltid vil påvirke menneskers idé av sannhet, tro, verdisett og vår identitet. 

– Jeg vil takke Endre for å ha gitt meg denne stafettpinnen for mangfoldet, og vil bruke den til å skyte oppover. Vi har begge sett eksempler på ansatte i den norske kommunikasjonsbransjen som deler rasistiske, homohatende og kvinneundertrykkende holdninger forkledd som humor i sosiale medier, uten at byrået deres setter foten ned. Vi er alle mennesker, så vi må være bevisste på hvordan normalisering av holdninger og språkbruk hindrer oss i å komme videre i vårt mangfoldige samfunn. Normkreativ og kritisk designpraksis er viktig for å fremme maktstrukturer vi kanskje ubevisst er blinde for.

– Derfor vil jeg trekke frem utstillingen NormForm fra 2018 på ArkDes i Stockholm, hvor kritisk design utfordrer det vi anser som normalt og gjennom aktivisme skaper plattformer for diskusjon. Eksemplene strekker seg fra en bil som maler om parkeringsplasser til handikapparkeringer, en mannlig gynekologstol, World White Web og til min favoritt, prosjektet «Queering Sápmi» som formidler livshistorier til en minoritet innenfor en minoritet.

Fra utstillingen NormForm fra 2018 på ArkDes i Stockholm.  «Queering Sápmi».

– Jeg elsker reklame! Litt morsomt må man jo ha det! Når jeg var liten satt jeg fjetret og klistret foran TV 2 og gledet meg til reklamepausene. Reklamens evne til å la oss rive med, bli rørt over banale ting og kjenne oss igjen i andre mennesker, kan jo ha en viktig demokratisk rolle i samfunnet. Jeg vokste opp med ubegrenset tilgang til reklame rettet mot barn via TV3, med Frosties og PollyPocket i skjønn forening. Så selv om jeg med årene har blitt voksen og politisk korrekt, klarer jeg ikke slippe min egen begeistring når jeg ser noe bra. Som Tromsøværing vil jeg trekke frem en reklame hvor jeg føler at mangfoldet i samfunnet representeres, og åpenbart min egen. Jeg kan forstå frustrasjonen til trøndere som føler seg fremstilt som tilbakestående i liksom-Norge filmet i utlandet (Sorry, Arnfinn i Telenor) og vil dermed løfte frem en skikkelig stereotypisk reklame som likevel går rett i hjertet på oss i nord og sensureres for de i sør. For nordlendinger, av nordlendinger. Alle burde ha en nordlending og fifty shades of skrei. 

«Alle burde ha en nordlending.»

– Internasjonalt vil jeg trekke frem mangfoldsprosjektet «SthlmOp» og «GbgOpen». Initiert av representanter fra Forsman & Bodenfors, Jung Relations og Prime har den svenske design- og reklamebransjen satt fokus på at de fleste av deres ansatte i kommunikasjonsbransjen kommer fra en begrenset normativ gruppe, noe som fører til mangel på talent og kunnskap fra et bredere spekter av det svenske samfunnet. Derfor åpner rundt 50 byråer i kommunikasjonsbransjen dørene for å inkludere unge mennesker fra ulike bydeler og bakgrunner for å gi dem praksisplass og arbeidserfaring. Som Helena Svärd fra design- og kommunikasjonsbyrået Aoki sier; «Tro ikke at vi gjør dette for å være snille»

– Jeg bor selv i Stockholm og opplever at normkreativ og -kritisk design begynner å bli en selvfølge i den svenske designbransjen og utdanningsinstitusjoner. Det hjelper ikke å ha en politisk korrekt kjønnsbalanse i juryer og designbyråer og satse på empatisk brukerinvolvering, dersom du skal bygge merkevarer med identitetsmarkører til urfolk eller innvandrere. Representasjonen av mennesker som ligner en selv er viktig for å føle seg inkludert i det norske samfunnet, noe som Umar Ashraf (forfatter av boken «Hvit PR») påpekte i 2017 da han kritiserte Gullfiskens nominasjoner av reklamer som bygget på stereotypier av innvandrere for å fremme enkle poenger til norske kunder. Selv om vi i kommunikasjonsbransjen kan føle oss støtt og selv ikke opplever oss som rasistiske, må vi lytte til disse tilbakemeldingene. 

– Et eksempel som virkelig har fremmet mangfold er «THERE IS NO» Sámi Daiddamuseá, en designdrevet museumspraksis av Nordnorsk Kunstmuseum, i samarbeid med Tank Designbyrå i Tromsø. For å sette fokus på at det ikke finnes et permanent samisk kunstmuseum i Norge aksjonerte NNKM ved å legge ned institusjonen i tradisjonell form og skifte navn, konsept, visuell identitet og nettside til et helsamisk kunstmuseum. Tromsø er en av de største samiske byene i nord, hvor likevel deler av lokalbefolkning og noen politikere ønsker å bekjempe samisk representasjon ved å hindre skilting på samisk og offentlig benekte samisk historie og tilhørighet i byen. Nord-Norge har en historie med at samiske skilt har blitt beskutt, noe NNKM ville utfordre ved å skilte det hele på samisk. Museumsdirektøren Jérémie Michael McGowan og det dyktige designbyrået Tank utfordret også hvordan samisk identitet fremstilles i kontemporær kontekst ved å bruke de samiske fargene på en utradisjonell måte. I motsetning til mange designprosjekter hvor samiske produkter gis en hvitvasket visuell profil for å treffe en norsk målgruppe, var NNKMs inkludering av samene gjennom språk et aktivt valg for å øke stolthet, eierskap og tilknytning. Museet ble kåret til Årets Museum i 2017. (Se utdrag i mediespilleren)

Både norsk og samisk

I dag er Anna-Lisa Johannessen mentor for flere av Innovasjon Norges bedrifter innenfor kreative næringer som design, foto, mote- og kunstformidling, samt det samiske handverket duodji. De senere årene har hun spesialisert seg på hvordan samiske kulturer anvendes som virkemiddel for kommersialisering, og leder nå et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget og Tromsø Kommune med mål om å forvalte samisk identitet og kultur i reiselivsnæringen. Samtidig med en økende interesse for samisk populærkultur finnes det samer som føler at kolonisering, rasisme, tap av eget språk og land fortsatt er en del av hverdagen. Det er en dualisme som mange samer finner seg i midten av. Man er både norsk og samisk, samtidig som en ikke er norsk eller samisk nok. Hun opplever hvordan fornorskningen påvirker samisk merkevarebygging, visuelle profiler og språkbruk i markedsføringen. Formidlingen preges av begreper som «renhet» og «minimalisme», samt at kontroversiell ordbruk som «finnbiff» anvendes fordi det er norsk dagligtale. Hun mener at når den samiske identiteten formes av designeren, markedet og samenes ubevisste holdninger til egen kultur kan det gi urovekkende resultater. 

Damene bak designbyrået Arvu: Marie Louise Somby og Karine Pedersen.
– I Norge møter jeg samiske designere som får høre at de kan skremme vekk kunder ved å være for «for samiske» og dermed prøver å tilpasse identiteten og kommunikasjonen for å fremstå «troverdige» for et norsk marked. Det burde ikke være nødvendig å forme seg etter stereotypiske holdninger utenfra og for å følge Endre Berentzens oppfordring til mangfold i Kudos-spalten, vil jeg løfte frem Árvu – et nytt designbyrå dannet av to etablerte byråer – med grafisk designer Karine Kimo Pedersen fra Arktisk Design og fotograf Marie Louise Somby. Navnet betyr «verdi» på nordsamisk og de er begge samer med kompetanse innen identitet og historiefortelling på tvers av det samiske og det norske. De har et kundespekter som brer seg fra kreative næringer, reiseliv og mat- og restaurantbransjen hvor ressursen i å ha to språk og to kulturer gir dem en styrke som helnorske byråer kan inspireres av. Jeg oppfordrer kunder til å oppsøke dem og andre byråer til å samarbeide med dem, uavhengig av urfolkstilknytning eller ikke.  

Hvem vil du gi stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Jeg vil gi stafettpinnen til Árvu i Finnmark for virkelig å la den gå sin seiersgang til det nordligste nord. Så kan det bare gå nedover derifra. 

– Tusen takk for meg!

 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.