De som tør å ta det videre

Gullblyanten: Ved å vise og respektere de mangefasetterte utfordringene som kreatører står overfor kan også Gullblyanten bli noe mer enn et lukket synsepoliti for incestiøse tilhengere av reklame for reklamens skyld, skriver Aris Theophilakis fra Futatsu Industries.



Den modige oppgraderingen av Gullblyanten har havnet i skyggen av Kitchens utmelding. Det er synd. Jeg har sympati med et, i Gullblyanten-sammenheng, toneangivende byrå som ikke har blitt tatt med på råd, men siden Futatsu Industries ikke er, og aldri har vært, medlem av KF, kan jeg bare betrakte denne disputten med likegyldighet.

Det som skjer med Gullblyanten derimot, er interessant. Det har skjedd en utvikling i reklamebransjen rundt forståelsen av hva kreativitet skal avstedkomme, og GB-arbeidsgruppen skal ha honnør for å løfte denne konkurransen videre. Å putte kommersielle kreative ideer inn i en sammenheng (dvs i sammeliknbare kategorier) hjelper forståelsen for den idékraften som er benyttet. Dette er vanlig i utlandet, men her hjemme har blind tradisjonstro og det håpløse argumentet om at vi er «lite land» gjort GB unødvendig gammeldags.

Å gi en ramme for vurderingen av en idé gir juryen et aldri så lite rekkverk å holde i, og det synliggjør på en helt annen måte hvor nytenkende eller modige disse ideene er. For alle som har jobbet mer en 15 minutter i denne bransjen vet at «nyskapning» er et relativt begrep avhengig av hvilke omgivelser du konkurrerer i. Ved å vise og respektere de mangefasetterte utfordringene som kreatører står overfor kan også Gullblyanten bli noe mer enn et lukket synsepoliti for incestiøse tilhengere av reklame for reklamens skyld.

Reklamens egenverdi er relativ og folk må gjerne bruke all sin tid og energi på å hylle det vanlige forbrukere ikke er opptatt av, fordi Gullblyanten er og forblir en intern og subjektiv søken etter inspirasjon. Men jo mer relevant den blir i forhold til reelle kommersielle krav, jo mer vil den faktisk også inspirere. Hvis jeg skal få lov til å komme med en påstand, så er det at den største trusselen mot reklamebransjens autoritet ikke er konkurrerende bransjer, men bransjens egen fornektelse av at kommersiell påvirkning faktisk kan fungere på andre parametre enn «annerledes» og «liking». Men at det ikke tilhører Gullblyantens mandat å ta dette innover seg, forstår selv jeg.

Og så har jeg en personlig, og kanskje pervers, glede av at et grep jeg brennende skrev om burde vært innført i 1992, faktisk blir det. For det er egentlig bare sunn fornuft. I 2011 kommer vi derfor til å sende inn til Gullblyanten, noe vi ikke har gjort på en stund. Om ikke annet for vise at vi er enige i fremskrittet. Og det helt uavhengig av hvordan foreningen ellers behandler sine medlemmer.

Aris Theophilakis er byråleder i Futatsu Industries.