I idiotenes tid

Det gikk som det måtte gå da Geir Skomsøy var gründer på den tiden «enhver idiot kunne starte firma og lykkes». Les innlegget fra den erfarne designeren her.


«Eller hva med denne, da?» Ved siden av meg lå en bunke skisseforslag limt på tykk kartong og foran meg satt sånn cirka tretti mennesker lyttende til presentasjonen uten å foretrekke en mine. Jeg løftet opp det ene skisseforslaget etter den andre, men beveget ingen. Tidligere i denne uken hadde vi vært i et presentasjonsmøte med lederen for en nystartet offentlig organisasjon som ønsket en ny logotype og et symbol for virksomheten. Under presentasjonen bestemte hun seg for å kalle inn til et allmannamøte slik at den endelige avgjørelsen kunne foregå på en betryggende demokratisk måte.

Og det gikk som det måtte gå. Ingen av de ansatte var informert på forhånd, ei heller tatt med i noen samtaler om verdisyn og visjon for virksomheten. Medarbeiderne syntes å ha minst en idé hver om hvilken bedrift de jobbet i. å få disse til å enes om noe som helst ble derfor en oppgave som selveste Sisyfos ikke ville misunnet meg. Allmannamøtet ville til slutt se nye skisser og ha flere allmannamøter. Skissehaugen til tross, intet ansikt ga noe tegn til at dette ville bli en lettvint prosess.

Året var 1992 og dette var tiden hvor Hans Geelmuyden, med sin sans for det spissformulerte, mente at nå kunne enhver idiot starte firma og lykkes. Og idioter var vi i sannhet denne ettermiddagen i oktober for tjue år siden. Vi hadde i et utslag av misforstått tjenesteiver og overdreven vilje til å glede kunden løpt rett på oppgaven med bare en overflatisk briefing som ballast. Kunden virket heller ikke særlig interessert i prosesser som krevde for mye prat. Så da så.

Angst mot kreative miljøer?

Vi fikk berget prosessen til slutt og leverte med en viss samstemmighet blant de ansatte og ledelse, rett og slett fordi det hele satte i gang en etterlengtet prosess i organisasjonen om mål og mening. Vi ble tvunget til å se på oppgaven med nye øyne og virksomheten måtte sette i gang en reell prosess med involvering av medarbeiderne fra starten av. Det ble selvfølgelig mye tidsbruk i forhold til budsjettet, men de erfaringene vi gjorde var gull verdt.

Jeg tenker ofte på denne historien hver gang vi mottar en invitasjon til nye profilprosjekter og hvor forutsetningen for deltakelse er gratis skissejobbing uten briefing på forhånd. Jeg vet ikke om tanken bak slike byråkonkurranser egentlig er angst mot kreative miljøer eller om kreativitetsbegrepet begrenses til alt som en potensiell oppdragsgiver synes er gøy og artig. I alle fall registrerer vi at bransjeorganisasjonen vår, Kreativt Forum, bruker mye tid og energi på å få slike byråkonkurranser inn i siviliserte og profesjonelle former.

Å sette i gang en endringsprosess om den visuelle profilen omfatter mye mer enn det som synes på utsiden. Det gir bedriften en glimrende anledning til å trekke alle ansatte inn i samtalen om hvilke verdier som skal styre. Og verdier handler ikke bare om å være for det gode og mot onde, men finne fram til noe som er såpass unikt at det ikke munner ut i selvfølgeligheter som alle kan enes om. Mål og visjoner er et annet forhold som utfordrer oss i å tenke utover kampen for det daglige brød. Jo mer vi er samstemt om plattformen og horisonten vi sikter mot, jo mer er grunnlaget lagt for diskusjonen om hvilken (visuell) form som tjener virksomheten best. Dette dreier seg ikke bare om profil, men også om å bygge en god organisasjonskultur.

Uetisk og uforpliktende lek

Vi gjorde våre erfaringer for tjue år siden og har aldri siden latt oss engasjere i gratisprosjekter eller i prosesser uten en grundig og forpliktende briefing. Det er ikke mulig å gjøre et skikkelig arbeid på annen måte, og ikke minst er og blir kravet om gratisarbeid en uetisk og uforpliktende lek med andre menneskers tid og profesjonalitet. I tillegg er det vel slik at det som er gratis gjerne heller ikke er verdt mer.

Vi var gründere i idiotenes tid, men kom oss raskt over i den profesjonelle verden ved å søke mot kunder med gode prosesser som vi kunne lære noe positivt av. Negative erfaringer forteller oss om hva vi skal styre unna, positive erfaringer gir oss kraft til å vokse. Og den kraften oppstår kun i samspillet med dyktige og profesjonelt krevende kunder. Alternativet er å forbli på gratishaugen og bli litt dummere for hver nye skisse som heves i været: «Og hva med denne da, er’ke den litt fin? Eller …?»

Geir A. Skomsøy
Grafisk designer