Reklame gir store økonomiske fordeler i hele EU

En undersøkelse fra Deolitte finner at hver Euro brukt på reklame syvdobles på bruttonasjonalproduktet, og at reklame og markedsføring oppmuntrer til innovasjon, styrker sysselsettingen og finansierer viktige tjenester. Nå oppfordres europeiske myndigheter til en midlertidig stans i ytterligere restriksjoner på internettreklame.

82572 50870 original
By NASA/Goddard Space Flight Center. Derivative work by User:Pbsouthwood (Whole world - land and oceans.jpg) [Public domain], via Wikimedia Commons

I den første EU-dekkende undersøkelsen som avgrenser de økonomiske og sosiale bidragene fra reklame og markedsføring, er det særlig evnen til å drive økonomisk vekst på tvers av hele EU som trekkes fram.

«Value of Advertising», en uavhengig studie av Deloitte på oppdrag for World Federation of Advertisers (WFA) og andre bransjeorganisasjoner, har identifisert en rekke gevinster som genereres av reklame når det gjelder den generelle økonomien, arbeidsplasser og til det sivile samfunn.

Ved å bruke økonometrisk modellering fant undersøkelsen at reklame og markedsføring bidrar til nær 6 millioner arbeidsplasser, noe som svarer til 2,6 prosent av sysselsettingen i EU (og dette tallet inkluderer ikke annonsørene).

I gjennomsnitt bidrar én Euro på reklamekjøp til syv Euro for økonomien. Dette betyr at 92 milliarder Euro som ble brukt på reklame og markedsføring i 2014 i EU, anslås å ha bidratt med 643 milliarder til bruttonasjonalproduktet, noe som utgjør 4,6 prosent av EUs totale bruttonasjonalprodukt.

Personlige og sosiale fordeler

De 92 milliardene Euro som er brukt på reklame og markedsføring i 2014 finansierte innhold av alle slag: Forbedret bymiljø (utendørsannonsering), finansiering av medier og underholdning, idrett og kultur, samt gratistjenester på internett som søkemotorer, epost og sosiale medier.

Undersøkelsen er den første i sitt slag som dekker hele EU, men den bekrefter flere liknende regnestykker som er gjort, blant annet i Australia og Japan. Så hvorfor kommer den nå?

Oppfordrer til midlertidig stans av ytterligere restriksjoner

Bakgrunnen er at WFA er bekymret for hvilken virkning nye EU-forskrifter får på reklameindustrien og den generelle økonomien, at de kan skade den europeiske digitaløkonomien og redusere potensialet for å skape flere jobber.

Et av områdene WFA er bekymret for er det reviderte direktivet for Audio Visual Media Services (AVMSD), som dekker beskyttelse av mindreårige, produktplassering og hatkriminalitet, med mer.

– Reklame og markedsføring er en viktig økonomisk motor som oppmuntrer til konkurranse, driver innovasjon i næringslivet og gir betydelige fordeler for samfunnet. Beslutningstakere bør være oppmerksomme på at reklamerestriksjoner har viktige økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvenser, sier Stephan Loerke, CEO i World Federation of Advertisers.

– Reklame har noe å si for sysselsetting, innovasjon, kultur og underholdning, og bidrar til et mediemangfold som er grunnleggende for et fritt demokrati. Fordelene er gjennomgripende og gjennomsyrer hele samfunnet, sier Loerke.

En kaskade av popup-vinduer

Et annet område som gjør WFA nervøse er EUs forslag til e-databeskyttelsesforordningen. Disse handler om konfidensialtiet, spam og data. Men det er forslaget om informasjonskapsler (cookies) som Loerke er spesielt opptatt av. Forskriften vil gjøre at brukerne blir bedt om sine preferanser ved tredjeparts informasjonskapsler når de installerer en ny browser, snarere enn når de surfer på nett. Dette, koblet med bestemmelsen om at utgivere kan blokkere tilgangen til innhold når informasjonskapsler blir avvist, kan resultere i en kaskade av popup- vinduer.

Men også forbrukerne har bekymringer. En nylig undersøkelse fant at 92 prosent av respondentene mener det er meget viktig at personlig informasjon ikke skal være tilgjengelig uten tillatelse. Loerke innser dette:

– Bekymringen rundt hvordan personlig data brukes og deles online uten tillatelse er legitim. Men på den andre siden så har du et markedsførings-økosystem som er avhengig av data for å bli mer relevant. Spørsmålet for industrien og resten av samfunnet er hvordan å balansere disse konkurrerende interessene. Vi mener at datainnsamling og -lagring må gjøres på bakgrunn av informerte valg av forbrukeren. I det lange løp handler det om å bygge tillit, sier han til Independent.ie.

Rapporten konkluderer slik: Et Europa uten reklame og markedsføring ville ha vært fattigere, dårligere informert og mindre konkurransedyktig.

Du kan lese og laste ned rapporten her: valueofadvertising.org.