Kjedelig, men viktig

Arbeid av Geelmuyden Kiese

En kampanje som skal øke unge arbeidstakeres kunnskap om rettigheter og plikter i arbeidslivet.

Kampanjen består av ti filmer som går som skipable pre-rolls på YouTube, og er laget sammen med Fantefilm og regissør Ola Markus LisbergDu kan se samtlige filmer nederst i saken.

– Oppgaven var i utgangspunktet klar og tydelig. Problemet er bare at man skulle nå verdens mest bortskjemte målgruppe, og attpåtil de av dem som jobber i bransjen som gjør dem ekstra kule, sier Trygve Tønnessen i Geelmuyden Kiese.

Et knippe avsendere

Bak kampanjen står Treparts bransjeprogram uteliv, som består av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene Virke, NHO Reiseliv, Fellesforbundet, KS, Parat og Arbeidstilsynet.

– Vi var spente på hvordan oppdragsgiverne ville ta i mot forslagene våre. Og kanskje spesielt at de ikke fikk lov å signere kampanjen selv. Det ville vi jo at Kjedelig, men viktig skulle gjøre, sier Kim Follesøy-Thuen.

– Men dette er en drømmekunde, stappfull av mot og som hadde lyst til å lage noe som virkelig står ut, sier Tønnessen.

– Å få med Oma på laget var helt uvurderlig, for han kastet seg inn i dette absurde universet med hud og hår. Og de tre dagene med opptak på Grand Hotell Hønefoss tror jeg ingen av oss vil glemme med det første, sier Tønnessen.

Den rette, absurde miksen

I tillegg til filmene er det også å mulig å følge Kjedelig, men viktig på både Facebook og Snapchat (brukernavn: kjedeligviktig). Kampanjen har selvsagt sin egen YouTube-kanal, og en landingsside som for anledningen er plassert hos United Bloggers. Alt for å gi målgruppen den rette, absurde miksen av underholdning og kjedelig, men viktig informasjon.

– Resultatene etter noen uker med kampanje er overveldende. Det renner inn med spørsmål om arbeidskontrakt, arbeidstider og ansettelsesforhold på Facebook, og de tre første filmene vi har promotert har blitt tatt veldig godt i mot. Selv om brukerne får lov å skippe bort filmene våre, så velger faktisk de fleste å se dem fra start til slutt, sier Follesøy-Thuen.

Se alle filmene her: 












Kommentarer

Christoffer Lorang Dahl

Digital Director i SMFB

1 år, 10 måneder siden

Veldig kule filmer og klokt formatvalg!

Kjedelig, men viktig info: Rustningen som er brukt i filmene er ikke historisk korrekt på noen måte. Den forsøker å være noe fra midten av 1400-tallet, men ser mest ut som den er fra et kostymelager. Vi som driver med historisk gjenskapelse legger mye tid og resurser i å bedrive korrekt formidling av nettopp det, da er det naturligvis litt sårende for oss at store aktører som GK, HNO, Arbeidstilsynet m.m. ødelegger for vårt arbeid.

Hvis noen er interessert i enten et foredrag om vårt virke eller vil være med å organisere oss i en interessegruppe for faglig subkommunikativ formidling i reklame- og PR-arbeid, ta kontakt på christoffer@smfb.com

Trygve A. Tønnessen

Sr kreatør i Geelmuyden Kiese

1 år, 10 måneder siden

Takk, Christoffer - hyggelig at du liker filmene!

Når det gjelder rustningen så har vi faktisk forsøkt å legge oss enda litt tidligere enn det du antar, sent 1300-tall. Det er kanskje det som forvirrer litt.

Det var nemlig her kombinasjonen av full ringbrynje og plater på sitt mest utbredte - men det var enda for tidlig for de såkalte fullplaterustningene som kom på 1400-tallet og utover. (Spesielt interessant der er jo utviklingen av de to "skolene" innen fullplaterustning; den tyske og den italienske. Men dette kan du sikkert alt om, så jeg lar den ligge.)

Uansett, bruken av plater til fordel for ringbrynje alene eskalerte i det 13. århundre, mye pga armbrøstens inntog på slagmarken. Og man har faktisk funnet brystplater av jern som kan dateres så langt tilbake som 1190.

Men hvorfor er det da så åpenbart at dette er sent 1300-tall, og ikke enda tidligere? Her er det selvsagt den karakteristiske visirhjelmen, en såkalt "Bascinet", som gir svaret. Denne typen hjelm dukket først opp på midten av 1300-tallet, og derfra og utover utviklet Bascinet'ene seg og ble stadig mer avanserte. Men denne hjelmen, uten fast munnpart - men med distinkt nakkebeskyttelse, er åpenbart en tidlig type.

Kjedelig, men riktig.

Christoffer Lorang Dahl

Digital Director i SMFB

1 år, 10 måneder siden

Hei Trygve, takk for svar!

Det er mulig jeg lar meg lure av den godt teknisk gjennomførte lyssettingen, men jeg synes da vitterlig at hjelmen fremstår som noe mer burgonet-orientert. Jeg skal være den første til å innrømme at den typiske grisetryne-bascineten kanskje er overrepresentert og at den hadde mange variasjoner, men en så tydelig «hanekam» hadde den sjelden. Hadde det dog vært en tidlig bascinet ville ikke ryggplaten vært der, den kom som du vet senere, men det er den altså.

Når vi er inne på emnet kan vi jo la oss sammen forlyste av viten om at mange museumsutstilte rustninger er feil sammensatt. Kuratorer, historikere og arkeologer hadde på tidlig 1900-tall en litt mer freidig tilnærming til det å formidle historie, noe som har ført til mye vranglære gjennom årene. Reenactment-miljøet har hjulpet til med å kaste lys over dette, da det har vist seg å være umulig å bære eller bruke rustninger slik noen har vært portrettert. Klassiske feil er f.eks. skulderplater som har vært montert feil vei.

Når det skal være sagt setter jeg pris på den at dere åpenbart har gått noen runder og vurdert det dit hen at dere kunne stå inne for den historiske nøyaktigheten på rustningvalget. Jeg antok at dere kun hadde tilfeldig valgt noe som gjorde seg godt på skjermen, men antagelser er som vi vet roten til alt vondt. Det beklager jeg.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.